Jesus var tydelig på at andre skulle behandles med respekt, nåde, omsorg og barmhjertighet. Er vi mot andre slik Jesus viste og fortalte oss eller er vi oss selv nærmest?
La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. (Ef. 4:29)
Det har kommet opp endel episoder i minnet de siste dagene. Ting fra da jeg var lita og ting fra voksen alder. Det er alle episoder der jeg eller andre er blitt «hengt ut» og det gir en vond smak i munnen å tenke på. Den ene episoden er fra ett av de siste årene på barneskolen. Da brukte læreren en elev til å «henge ut» en annen. Det var ikke ment slik, men ble slik. En som stotret seg gjennom blokkfløytespillingen fikk høre at det ikke skal høres slik ut og så måtte en elev som spilte med flyt spille det samme. Så kom kommentaren «slik skal det høres ut». Jeg husker fortsatt hvordan magen min vred seg og tårene som presset på der bak, men jeg var ikke modig nok til å stå opp for den som ble utsatt og uthengt.
Det å bli hengt ut er vondt, skikkelig vondt, og spesielt de gangene man ikke kan noe for det. Om det er fordi man ikke har de evner som trengs, eller fordi andre vil benytte oss for gjøre en latter, eller fordi noen vil hevde seg selv på andres bekostning, det gjør vondt. Ikke bare blir de ting vi ikke klarer blåst stort opp, men følelsen av å ikke mestre og være god nok, blir enda større… og man føler seg liten, men er ikke liten nok til å bli borte vekk.
Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. (Matt. 7:12)
Så er det de gangene man faktisk har gjort feil og dette blir gjort kjent for flere, det er lite moro det… Man vet allerede at man har tråkket feil, og kanskje har man prøvd å rette opp? Så kommer noen og skal gjøre stjerner i egen bok på bekostning av våre feil, enten ved å skape en god latter av våre feil eller ved å henge oss ut. Selv om vi har gjort feil er det likevel vondt å måtte oppleve at andre hevder seg selv eller skaper latter på vår regning.
Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder. (1. Pet.4:8)
Vi vet alle at det gjør vondt å bli gjort til latter, å bli hengt ut, å bli snakket bak ryggen på og lignende. Selv om vi vet dette, kan vi selv være dugendes til å gjøre det samme mot andre… Det er ikke rett, det er ikke slik vi skal være eller gjøre.
Dere skal ikke gjøre urett mot hverandre, men du skal frykte din Gud. For jeg er Herren deres Gud. (3. Mos. 25:17)
No har eg lest meg opp her inne med deg, viktige innlegg alle saman. Denne i dag treff meg litt ekstra for eg er ikkje så flink til å «elske inderlig», eg stikk med ord både overfor ex, mor og innimellom til venner. Det er vanskelig dette, å vite kva tid ein skal stå opp for seg sjølv opp mot dette å bite i seg ord, late ting fare.
Å elske kvarandre inderlig…det skal skjule ei mengd synder
ha ein god dag.
Marieklem
LikerLiker
Skjønne Marie!
Jeg er enig i at det er vanskelig å vite når man skal stå opp og når man skal la ting fare… men kanskje vi for ofte tenker at vi selv må stå opp for oss selv i stede for å overlate det til Gud? Jeg vet at jeg for ofte «tar igjen» og at det fører lite godt med seg, mens de ganger jeg overlater det til Gud så har jeg det bedre selv om omstendigheter kanskje fortsetter i samme spor…
Det er ikke lett å leve og fungere sammen med andre på en måte som gjenspeiler Gud og hans natur… godt vi ikke trenger klare alt alene!
Nå skal jeg videre og svare deg på en annen kommentar 😉 God du er som kommer innom med klemmer og go’ord selv om jeg ikke er her så ofte, det har virkelig bragt oppmuntring og trøst i denne tiden, tenk at noen husker meg!
LikerLiker
Det er akkurat det, at det fører lite godt med seg. Eg skal prøve, som du, å overlate det til Vårherre 🙂
Godt at vi er for kvarndre Cecilie. Tenk alt du gir meg med dine tankar og ord.
Godnattklem
LikerLiker