La din vilje skje, i himmelen så også på jorden.

Hvor lett det er å flytte hele ansvaret for at Guds vilje skal skje over på Gud… Det er en linje vi ber og mange av oss tenker, eller har tidligere tenkt, at da er det Guds ansvar å sørge for at ting blir som han vil. Vi legger jo ansvaret over på ham når vi ber, gjør vi ikke? Og er det ikke det denne linjen i Fadervår også sier? At det er Gud sitt ansvar å sørge for at hans vilje skjer?

Vi har lett for å legge alt over på Gud å glemme at vi selv er en viktig del i nettopp dette. For at Guds vilje skal skje på jord som i himmelen, er det nødvendig at Guds folk lever etter Guds Ord og vilje. Vi kan ikke forvente at hele Guds vilje skjer i våre liv hvis vi ikke lever i samsvar med Guds ord…

Det hadde vært så mye enklere hvis det var nok at jeg ba: Skje din vilje Gud, så ville han ordne opp. Men så enkelt er det ikke, jeg har et ansvar selv også.

Når noen trykker på den feile knappen og jeg kjenner følelsene eksploderer, skje min vilje eller Guds vilje?

Når jeg er sent ute og veien tillater at jeg kjører for fort, skje min vilje eller Gud sin?

Når guttene er vrange og jeg er tom for krefter, skje min vilje eller Gud sin?

Når Gud minner meg om å hjelpe noen men det er noe jeg har lyst på selv, skje min vilje eller Gud sin?

Når vi ber skje din vilje Gud så skal vi ikke tenke på det som at alt ansvar dermed er lagt over på Gud, vi må tenke på det som at det er vi som underordner oss Guds herredømme og ber om hjelp til å leve som rett er.

Enkelte ting er opp til Gud alene, det er ting vi ikke kan fikse selv, men i vår vanlige hverdag, i de vanlige utfordringene og mulighetene, har vi et ansvar for å gjøre etter Guds ord og tro at han vil gi oss styrke til å klare det.