Fadervår (oppsummering)

Som lovet; her er en kort oppsummering av hva vi har snakket om under gjennomgangen av Fadervår. Det er lenket til de enkelte innlegg underveis, ellers vil alt bli samlet under ett på siden «Tema-samlinger» som du ser oppe i toppen eller finner ved å trykke ->HER

Fader vår, du som er i himmelen

Far i himmelen er innlegget om første bønnelinje i Fadervår. Her blir vi fortalt at vi skal henvende oss til Gud som Far, vi blir minnet om at vi er Hans elskede barn, at vi er verdifulle og ønsket. Samtidig blir vi bevisste på at Gud er i himmelen og at Hans tanker og veier er annerledes og høyere enn våres. I slutten av innlegget skrev jeg: «Jeg har en Far i himmelen som er hellig og rettferdig, som er barmhjertig og god, en Far som er større en meg og som har kontrollen. Og selv om jeg kan bli frustrert over hva jeg må gjennomleve, kan jeg hvile i visshet om at Gud har en hensikt som er god, både for meg og andre, nettopp med hva jeg går igjennom».

La Ditt Navn holdes hellig

La Ditt Navn holdes hellig er andre bønnelinje i Fadervår og her snakket jeg om hvordan vi kan holde Gud hellig i våre liv. Jeg avsluttet det innlegget slik: «La ditt navn holdes hellig burde ha innvirkning på hele våre liv. Alt vi gjør og sier skulle være gjennomsyret av ønsket om at Gud bringes ære gjennom våre ord og liv og at vi under alle omstendigheter holder hans navn hellig i våre liv.»

La Ditt rike komme,

Å leve ut Guds rike  tar for seg tredje bønnelinje i Fadervår. Her snakket vi om hvor praktisk Gud er og hvordan det er mulig å la Guds rike vinne frem gjennom våre liv. Bl.a. skrev jeg: «Å tenke, tale og leve i samsvar med Guds ord og hvem Gud er er å leve ut Guds rike. Ikke bare får riket virke inni oss ved Den Hellige Ånd, men vi får også være delaktige i å spre det videre til andre, det er stort det.»

La din vilje skje, på jorden så som i himmelen

Så snakket vi om hvor viktig det er at vi lar Guds vilje gå foran vår vilje i alle våre omstendigheter, muligheter og relasjoner. Vi kan ikke legge alt ansvaret over på Gud, hver enkelt av oss er en viktig brikke i nettopp dette. Nest siste avsnitt av innlegget er innom dette: «Når vi ber skje din vilje Gud så skal vi ikke tenke på det som at alt ansvar dermed er lagt over på Gud, vi må tenke på det som at det er vi som underordner oss Guds herredømme og ber om hjelp til å leve som rett er».

Gi oss i dag vårt daglige brød.

Å daglig trenge Gud snakker om neste bønnelinje og tar for seg hvor avhengige vi er av Guds  forsørgelse på alle livets områder. Ofte tenker vi kun på det fysiske og synlige når vi ber dette, men jeg har tatt for meg en større sammenheng- hele vårt liv. «Når jeg tenker på linjen om daglig brød, så tenker jeg på at Gud vil at jeg i alle ting skal være avhengig av han og hans forsørgelse for å klare hverdagen og livet. Jeg skal gå til ham med mine byrder og undringer, jeg skal gå til ham for kjærlighet og styrke, jeg skal gå til ham for løsninger og hjelp. I alle ting vil Gud hjelpe meg, i alle ting vil hans ord og nærhet gi meg hva jeg trenger. Gud selv, og hans ord, er den mat jeg trenger for at jeg skal styrkes og kunne stå støtt gjennom hva jeg møter».

og forlat oss vår skyld slik vi forlater våre skyldnere

Videre snakket vi om den glemte nåden da vi behandlet linjen om tilgivelse. Mange synes det virker litt ‘urettferdig’ at de må tilgi andre for å selv få Guds tilgivelse, men vi må ikke glemme at Gud aldri ber oss om gjøre noe Han ikke har gjort først selv. Når vi selv er tilgitt så meget, som vi er gjennom frelsen, så skal vi tilgi andre.

Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde

Et liv på slagmarken starter med å beskrive en måte å se inndelingen av Fadervår på. Deretter fortsetter det med at vi daglig står i en kamp mot eget kjød, men også mot djevelen og hans angrep. Vi trenger Guds hjelp til å stå støtt igjennom alt som møter oss, noe vårt sinn rettes mot når vi ber Gud om hjelp.

For riket er ditt og makten og æren, i all evighet, amen.

Æren tilhører Gud alene er avsluttende innlegg i gjennomgangen av Fadervår da det tar for seg siste linje av bønnen. Gud alene er den som skal æres da Han er Gud og Han alene er over alt og alle. Vi avsluttet det hele med å snakke om ordet «Amen» og hva dette betyr.

Det forunderlige er at hadde jeg begynt å skrive disse innleggene i dag, hadde de blitt helt annerledes. Fadervår har ikke forandret seg siden jeg skrev alle innleggene, men jeg og mine omstendigheter har. Mer om det i neste innlegg 🙂

Guds fred og velsignelse over dere alle!

Æren tilhører Gud alene

Da er vi kommet til siste linje i Fadervår og jeg synes at dette er en flott avslutning på alt hva Jesus har lært oss og hjulpet oss å se klarere;

For riket er ditt og makten og æren i all evighet. Amen. (Matt. 6:13b)

Jeg finner det fasinerende hvordan vi på en måte ender opp der vi begynte, med at Gud er over alt og alle og at Han er den som æren, makten og riket tilhører. Her slåes det tydelig fast at Gud er den eneste rettmessige eier av riket, den eneste rette til å utøve makten og den rettmessige mottaker av all ære. Og var det ikke nettopp disse ting vårt blikk ble rettet mot i starten av bønnen da vi ba «Far i himmelen», «helliget være ditt navn» og «komme ditt rike» og «din vilje skje»?

Første ord i denne linjen slår tydelig fast at alt vi har bedt om og over er av denne årsak: FOR riket er ditt og makten og æren. Vi ber til Gud fordi Han er den Han er, Gud over alt og alle.

Samtidig ligger det en alvorlig undertone over denne linjen som vi ikke skal gå forbi. Nettopp det at Gud ER den riket tilhører slår fast at vi er under hans styre og autoritet og vi gjør dermed klokt i å vandre i lydighet mot Hans ord! Vi blir også minnet om at makten er Hans og at det ikke er opp til oss å bestemme hva som er godt, rettferdig og riktig, dette er opp til Gud selv. Vårt ansvar er underleggelse og utøvelse i samsvar med hvem Gud er og hva Han har sagt. Og når vi lever i Guds rike og under Hans autoritet, vil vi oppleve at Han virker gjennom oss med sin kraft slik at mennesker berøres, mirakler skjer og velsignelser følger i våre fotspor. Når dette skjer skal vi passe på å ikke rette opp skuldrene og klappe oss selv på ryggen fordi vi er så gode og finke, nei, vi skal i ydmykhet og takknemlighet sige ned på kne og gi Gud all ære for hva som skjer i og gjennom våre liv. For Hans, og Hans alene, er all ære og pris!

Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til andre, min lovsang ikke til gudebilder. (Jes. 42:8)

For min skyld, for min skyld handler jeg, ellers ville jeg bli vanæret! Min ære gir jeg ikke til noen annen. (Jes. 48:11)

Vi avslutter bønnen med ordet amen og «Amen» betyr «la det skje» {eller mer konkret, her fra wikipedia: Amen («i sannhet», «slik er det», «la det bli slik»; hebraisk אמן)}. Alle de ulike betydningene av ordet passer bra sammen med hva vi har bedt over og om. Samtidig synes jeg de utfyller hverandre på en spesiell måte slik at vi konkret og personlig kan si om alle de ting vi har bedt: Dette er sannheten, det er slik det skal være og derfor, la det bli slik Gud! Alt dette rommer det lille, men akk så store ordet, Amen.

Neste innlegg blir en kort oppsummering av de ulike ting vi har vært innom på hver enkelt bønnelinje, etter det vil alle innlegg samles og legges ut samlet på siden «tema-samlinger» som .du finner oppe i toppen.

Jeg håper dere alle har hatt en god sommer og at dagene har vært rike på gode opplevelser og varmt fellesskap. Gud velsigne dere alle!