Jeg bestemte meg for å åpne Bibelen og lese det første understrekte verset jeg så. Det er alltid en liten spenning knyttet til hva det blir, og jeg må si at det ble absolutt ikke som ventet for hva jeg leste var: «Vik bak meg Satan», jeg smilte og ristet litt på hodet før jeg leste videre: «Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» (Mark. 8:33)

Det er vers ikke så mange av oss identifiserer oss med, men jeg må si at første tanke som slo meg var «Gi meg et hjerte som lengter etter å bli enda mer lik deg Jesus.» Jeg vil jo bli mer lik Jesus, jeg vil leve et liv som behager Gud, men jeg skal ærlig innrømme at det tidvis er en ganske kraftig kamp som foregår inni meg.

Jeg kan føle for enklere dager, for å ikke være så bestemt på å velge rett fremfor lett, på å ikke være så bestemt på tilgivelse i stede for bitterhet. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært enklere å bare frest ut de følelsene og ordene som er inni meg, i stede for å sukke til Gud om hjelp til å bli fri fra sinne, frustrasjon og sår… Det gamle mennesket som vi bærer med oss har en forkjærlighet for det enkle og godtfølendes, men det er ikke alltid Guds vilje og vei for oss (kanskje heller sjeldent?)

I mitt indre er det en kamp mellom det pånyfødte mennesket og det gamle mennesket som er underlagt syndenaturen, og jeg vet at selv om jeg må stå opp og velge riktig, så er jeg også avhengig av Jesus. Jeg har ikke den kraft jeg trenger for å vinne kampen, jeg trenger Guds kraft. Jeg har heller ikke alltid viljen til å velge rett, og ber Gud skape i meg både viljen og evnen til å virke etter hans gode behag. Jeg trenger å fylles av Guds ord så mitt indre mennesket får mat og styrke til å fortsette kampen og jeg trenger at Gud forandrer meg fra innsiden og ut. Jeg vet at når Guds ord og kraft får virke i meg, så vil jeg forandres litt etter litt, og ved at jeg lar Jesus vinne skikkelse i meg, så bringes også Gud ære og pris. Er det noe jeg ikke liker tanken på er det at jeg med mitt liv og mine ord skulle bringe skam og vanære over Gud og hans ord…

Jeg er nok ikke hva som betegnes som en eldre kvinne (hvis ikke det er et barn du spør da), men det er noen vers skrevet til eldre kvinner jeg har tenkt litt over denne dagen. Fra Titus kap 2.3-5 (egen understrekning)

På samme måte skal eldre kvinner oppføre seg slik det sømmer seg for de hellige. De skal ikke fare med sladder eller være avhengige av mye vin, men være gode eksempler, så de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn, leve forstandig og rent, ta ansvar for hjemmet og underordne seg sine menn, slik at Guds ord ikke blir spottet.

Det er de linjene som er understreket som kom opp i tankene da jeg leste «Vik bak meg Satan! Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» Hvis ikke jeg lever et liv som sømmer seg for de hellige, så vil jeg leve et liv etter egne lyster og ønsker, og gjør jeg det vil jeg føre skam og spott over Gud og hans ord ved min dobbelthet. Og vi vet selv hvordan vi reagerer på mennesker som sier noe og lever noe helt annet, vi liker det ikke- og hvis de i tillegg kaller seg kristne så kommer fort tankene og ordene: Og han/hun er/kaller seg en kristen? Det er ikke et uttrykk som bringer ære til Gud og hans ord, tvert i mot det motsatte. Og der ønsker jeg ikke være, jeg ønsker ikke leve mest for meg selv og egen vinning, jeg ønsker å leve for at Gud skal æres og gjøres kjent gjennom mine ord og mitt liv. Og for å klare det må jeg ha tanke for hva Gud vil og ikke hva jeg selv vil, og derfor er min bønn: Gjør meg mer lik deg Jesus.