Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden? (Luk. 18:8b)

Vi er inne i advent som er en forberedelses- og ventetid på julehøytiden. Tidligere var måtehold, indre renselse og hjertets tilstand i sentrum, i dag er det det ytre med stæsj, gaver og massevis av mat og godsaker som fyller tanker og handlinger.

Mange godtar å vente på det lille barn som en gang ble født og lagt i en krybbe da dette ikke utfordrer verken livet eller selvet i særlig grad. Vi er vokst opp med det hele og det er mer som et glansbilde og en årlig tradisjon. Til og med for mennesker som elsker Jesus og har vært Kristi etterfølgere i mange år, er julen en tid hvor de lett faller inn i det spor hvor tradisjoner, meg og mine tar hovedfokus. Det er dessverre fort gjort at “de andre” får mindre plass i våre tanker, bønner, liv og aktiviteter enn de skulle hatt.

Julen er et uttrykk for den høyeste type kjærlighet. Jesus gav avkall på alt sitt og kom frivillig til jorden for å bli vår frelser og forløser. Gud Fader sendte Jesus for å bli til soning for våre synder fordi han elsker oss med en evig og brennende kjærlighet. Julen er markeringen av at vi fikk tidenes gave fra himmelen og jordens skaper.

Tradisjonelt sett er advent en vente- og forberedelsestid til å feire Jesu første komme, hans fødsel. Men vi må ikke stoppe der. Vi venter fortsatt på at Jesus skal komme, ikke som en liten baby, men som en herlig og mektig majestet for å hente alle sine hjem.

Da Jesus ble født var det få som tok imot ham og det var flere grunner til dette. Bl.a. var det en tid der det religiøse stod sterkt og de rette handlinger, og ikke hjertet, var viktigst. Det var et samfunn med fokus på velstand og at jeg hadde det godt. Og kanskje viktigst, at Jesus kom som en baby stemte ikke med folkets oppfatning av hvordan det skulle være, derfor tok de heller ikke imot den frelser og befrier de ventet på.

Endel har også i dag falt i søvn når det gjelder vandringen med Gud. De tok imot frelsen og de startet bra, men livet møtte dem med utfordringer, muligheter og prøvelser som gjorde at fokuset begynte å endres fra Gud og andre til selvet. De er blitt sentrum i egne liv og dette har ført dem bort fra det nære fellesskapet og den daglige vandringen med Gud. Det blir som med de 5 jomfruene som ikke hadde olje på lampa da brudgommen plutselig og uventet kom.

Jesus vil komme for annen gang og når han er her er det for sent å gjøre opp hjerte-regnskapet, det må gjøres nå. Daglig må vi forberede våre hjerter og ha vårt fokus på Jesus slik at vi den dagen han plutselig er her fortsatt har olje på lampa.

Vil Jesus finne en levende tro i deg hvis han kommer igjen i dag? Om ei uke? Om fem år?