Rammen er i skinnende gull. Den er nydelig dekorert og finpusset. Ingen kan si at det ikke er lagt ned mye arbeid, tid og omsorg for å få den til å virkelig stå fram og vise sin beste side. Men maleriet inni er ikke blitt gitt den samme behandling. Fargene som skulle forsterkes, lyset som skulle legges på, skyggene som skulle gi dybde og alt det andre som trengtes for å få maleriet til å igjen fange menneskenes øyne og røre ved deres hjerter, ble glemt i styret, stresset og arbeidet med rammen.

Akkurat slik er førjulstiden- og julehøytiden for mange. Mye arbeid legges ned i å få rammen til å skinne og så glemmer vi det viktigste, maleriet.

Vi glemmer å bruke tid med hverandre.
Vi glemmer at i vår utenforskap er det en som forstår. Jesus forstår fordi han selv opplevde og kjente på utenforskap.
Vi glemmer at det er viktigere med forberedte hjerter enn hjem.
Vi glemmer at tid, fellesskap og omsorg skaper mye mer godt enn en smådyr gave kjøpt i farta og levert på forbiveien.
Vi glemmer at selv om rammen er litt viktig, er det maleriet som er viktigst.

Har du vært mest opptatt av til nå i advent? Å pusse på rammen eller å studere og fremheve maleriet? I tilfelle det første, det er fortsatt tid til å endre på ting…