Mandag ettermiddag lå jeg på sofaen og tok en ekstra hvil. Jeg irriterte meg litt over den ekstra trøttheten, nysingen og hostingen som kom av allergi. Mens jeg ligger der slår plutselig tanken «det er med synd som med allergi» ned i meg, og Gud gir meg en dyrebar påminnelse om viktigheten av å bevare vårt indre menneske sterkt etter som flere tanker kommer.
Allergi er en ufyselig greie som kan slå deg helt ut. For de som reagerer sterkt kan de bli bortimot sengeliggende etter en dag utsatt for f.eks. bjørkepollen, andre plager som snue, nysing, hosting, kløe og annet følger også med. Kroppen blir satt ut og den er ikke like sterk. like velfungerende og like årvåken som den vanligvis er. Hodet kan gjerne føles som en stor dott, tankene er umulige å samle og det er lite vits i prøve å tenke seg frem til svar på spørsmål eller utfordringer. Kroppen dovner hen i en slags vond dvale og den har heller ikke styrke nok til å utføre hva man vanligvis kan. Man fungerer rett og slett ikke særlig bra,
Og slik som det vil synd virke på vår ånd. Hvis vi over tid tillater handlinger og ord som ikke er gode og rette, vil vårt indre menneske bli helt satt ut. Det mennesket som ikke vil ta oppgjør med synd i eget liv når den Hellige Ånd peker på noe, vil litt etter litt oppleve at det indre mennesket svekkes radikalt og blir svakt. En annen skummel side ved dette er at man blir «immune» mot å gjenkjenne syndens grusomhet og farlighet fordi man har tatt den under sine vinger, kost med den og gjort den til en kjæledegge. Det samme kan vi si om den påvirkning vi hver dag utsettes for fra hva vi kaller «verden». Vi er omringet av- og overøses av- meninger, holdninger og inntrykk som ikke er i samsvar med Guds Ord eller hvordan Gud ønsker at vi skal leve våre liv. Hver dag kleber noe av «verdens støv og sand» seg på våre hjerter og vår ånd. Hvis vi ikke passer på, vil vi etterhvert bli så dekket og påvirket av dette at det blir vanskeligere for oss å gjenkjenne Guds stemme og også å skille mellom hva Gud sier er rett og godt og ikke. Og for ikke å snakke om hva våre relasjoner kan påføre oss av smerte, sorg og fortvilelse, både fordi vi tråkker feil, fordi andre tråkker feil og fordi ingen av oss er perfekte. Vi trenger en stadig fornyelse av vårt indre.
Allergi kan behandles ganske godt med medisiner og man kan fungere på et tilnærmet normalt nivå. Når det gjelder å bevare vårt indre sterkt er det også noen «medisiner» vi kan ta til oss for å bevare hjertet og ånden på et velfungerende nivå. La oss ta kort om de tre ting jeg nevnte over: Synd, verden og relasjoner. Vi tar den første i dag og de to siste i morgen.
Synd:
Aldri lek med ilden og skulle du merke at den Hellige Ånd pirker på deg fordi du har sagt eller gjort noe galt, omvend deg og gjør opp. Jeg pleier å si at vi skal utsette til i morgen hva vi ikke burde gjøre i dag og gjøre i dag hva vi ikke burde utsette til i morgen. Gjør hva du kan for at ting ikke skal få feste i deg, gi aldri opp kampen mot den onde og det vonde og vær var for den Hellige Ånds forsiktige påminnelser og advarsler.
Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde…
Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.Vi har jo del i Kristus, så sant vi helt til det siste holder fast på det grunnlaget vi hadde i begynnelsen. (Heb. 3:7-8a, 13-14)
Tilbaketråkk: Å bevare vårt indre menneske sterkt (2) | Ett ord for dagen