Vi må forkynne et budskap som peker på korset, fører folk til korset og åpenbarer korset.

Vi kan ikke tillate oss selv å vanne ut Guds bud og leveregler fordi det ikke passer våre følelser eller denne tidens ånd. Vi lever i en tid der Gud og hans ord verken er populært eller akseptert. Dessverre er det også mange som kaller seg kristne som springer rundt etter «ord som klør dem i ørene» i stede for den fulle sannhet Bibelen gir oss. Det er viktig at vi forkynner det søte- om nåde, kjærlighet og tilgivelse- men det er like viktig at vi forkynner det salte- om liv i omvendelse, helliggjørelse og atskillelse. Det er det siste som vil bevare oss i troen og hjelpe oss videre.

Vi kan ikke forvente å bevare vårt indre menneske sterkt hvis vi bevisst går på kompromiss med Guds ord og kun velger å følge de deler vi føler for. Vi må adlyde Gud, også når vi ikke føler for det eller helt forstår. Det liv Gud har lagt klar for oss er et herlighetsliv som kun kan leves i ånden, og for å leve i ånden må vi avkle oss kjødets gjerninger og tanker. Det er ikke en bedre utgave av meg som er hensikten, men at mitt indre, pånyfødte menneske skal bli mer lik Jesus, at jeg vokser i modenhet og når frem til fullkommenhet (som ikke betyr perfekt og uten feil, men mer er en evne til å skille godt og ondt og velge godt).

Det liv jeg oppfordrer mennesker til å søke og leve i, er et liv vi ikke kan leve i menneskelig kraft og styrke. Det herlighetsliv vi søker større fylde av er et liv som avkler seg egne ønsker, egen kløkt, egen styrke og egne veier og søker Gud etter hans ord, styrke, visdom og kraft. Det er ikke noe jeg kan klare alene, for det er ikke et menneskelig verk eller liv jeg søker, nei det er noe Gud må gjøre og føde inn i mitt liv, fordi det er et åndelig verk (som skal manifestere seg i barmhjertighet og gode gjerninger).

Som jeg skrev som første linje: Vi må forkynne et budskap som peker på korset, fører folk til korset og åpenbarer korset.

Når vi ser på korset blir Guds godhet åpenbart for oss, men også hans vrede og har over synden. Ved korset finner vi ut at vi har ingen ting å komme frem med framfor Gud, vi er mennesker i ytterste nød av hjelp og nåde. Våre liv kommer så i de grader til kort i forhold til Guds herlighet, vi trenger hjelp.

Ved korset finner jeg hjelp. Fordi Jesus elsket meg så er det håp for meg. Ikke bare fordi han elsket meg, men fordi han var villig til å gi sitt eget liv fordi han elsket så høyt. Det offer og den soning Jesus gav for meg, gjør at det er tilgivelse, frihet og nåde for meg. Jeg er blitt Guds barn og jeg kan med frimodighet søke hjelp hos Far. Det korset minner meg også om at jeg er kalt til å legge mitt liv ned for andre, slik Mesteren la det ned for meg og ble min Frelser.

Når korset åpenbares i mitt indre og jeg i hjertet forstår at jeg er elsket og at noen la ned sitt liv for meg, da fødes det frem en ærbødighet og villighet til å elske andre selv når det koster meg noe. Jeg trenger ikke å gå denne veien alene, jeg følger i fotsporene til han som overvant den onde og som vant en evig seier. Jeg får leve mitt liv slik Jesus døde, med et åpent hjerte mot mennesker i sorg og nåde og armer strekt ut mot denne verden.

Hvis Jesus døde for å redde meg fra synd og denne verdens påvirkning, hvorfor skulle jeg da søke tilfredsstillelse og hjelp i de ting? Nei. la mitt liv- i både ord og gjerninger- vise at jeg virkelig verdsetter hva jeg av nåde er gitt.

———————————————————————————————————-

Det å forkynne- eller skrive om- liv i kamp mot synd, helliggjørelse, atskillelse fra denne verden og slike ting er ikke blant de mest populære tema å ta opp. De som har fulgt en eller begge av bloggene mine ei tid, vet at jeg jamt og trutt har fremme disse temaene da det er så utrolig viktig å snakke/skrive om. Men jeg har mange ganger merket kamp på dette, og så også denne gangen. Jeg har ikke fått ufine eller negative ord fra lesere denne gangen, men jeg fikk et enormt trykk mot meg åndelig. De to første innleggene var beintøffe å få skrevet ned, så derfor hadde jeg noen dager pause før dette kom. Selv om det kommer motstand mot meg når jeg velger å løfte frem disse tingene, så vil jeg ikke vike unna å la være å skrive om det, men kan trenge ekstra forbønn og også hvile (så dette er eneste innlegg denne uken).

Husk at vi står i en åndelig kamp. Det er en fiende som ikke vil at vi skal leve overgitte liv, men som vil at vi lever liv på kompromiss, etter følelser og i gråsoner. Velger vi å følge Jesus koste hva det koste må, så vil vi møte motstand på mange plan, men:

Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss…

Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
(Rom. 8:31-34. 37)

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.
(Fil. 4:13)