Å åpne de knyttede hendene

Det er tider i livet der vi kommer til skilleveier hvor vi må ta farvel med mennesker vi holder kjær eller aktiviteter/tjenester som er betydningsfulle for oss. I de tidene kan det være lett å prøve å holde hardere fast på hva man har i stedet for å slippe fri de mennesker og tjenester/aktiviteter.

Å leve med Gud skal være et liv i frihet og glede. Selv om det kommer tider der vi ikke kjenner de tingene så sterkt, så skal vi ikke være tynget ned av unødvendige byrder. Byrder som vi legger på oss selv fordi vi tror vi må fortsette, tror vi må klare selv, tror vi må være perfekte. Noen byrder er det ikke meningen vi skal bære.

Når vi prøver å holde fast på mennesker, ting eller aktiviteter/tjenester Gud prøver å ta oss ut av, så vil vi oppleve at det blir tungt og vanskelig. Den frihet, glede og kreativitet som tidligere fløt av «seg selv» (takk Gud som gir oss dette) er nå borte, og det er vanskelig og hemmende. Det som tidligere gav glede gir nå sorg, det som gav styrke tapper styrke og det som gav oss håp og trøst trigger motløsheten. Når dette skjer er det ett spørsmål i bør stille oss: Er det en kamp fordi jeg er på riktig plass eller er det Gud som prøver å ta meg ut av dette? Før jeg fortsetter er det viktig for meg å si at hvis du er på riktig sted så vil du møte motstand og også oppleve at det tidvis er tungt og vanskelig, men du vil også ha en overbevisning dypt i hjertet om at hva du gjør er riktig. Så til de av oss som opplever uro og tvil om vi er på riktig sted.

Jeg har i lengre tid vært usikker på om en av de tingen jeg har investert tid og krefter i er riktig å fortsette med. Sånn helt innerst inne har jeg nok hatt aningen om at nå er tiden inne for å avslutte, men jeg har ikke villet. Ikke fordi jeg ville være ulydig, men fordi jeg ikke forstod. Jeg visste hva jeg hadde og jeg visste hva det hadde betydd for enkelte, men hva vil skje om jeg slipper dette? Hva om jeg åpner opp hendene og lar det fly avgårde… hva da? Da står jeg tomhendt tilbake og vet ikke hva som vil komme, og om det i det hele tatt vil komme noe nytt? Jeg har ikke ønsket å slippe taket fordi jeg har fått så mye trøst, styrke, visdom, hjelp og nærhet til Gud gjennom dette, og jeg vet at Gud også har fått røre ved andre mennesker. Jeg ville ikke slippe fordi jeg visste hva jeg hadde, men har ingen aning på om det kommer noe nytt til.

Det å skrive var tidligere noe som gav meg vinger å fly på og som hjalp meg å bli bedre kjent med Gud og meg selv, det var en enorm styrke og trøst i det og jeg fikk være nær Gud når jeg skrev. Gud snakket til meg, hjalp meg, trøstet meg og ledet meg gjennom at jeg skrev. Men nå er tanken på å skulle skrive som om jeg får satt lenker på. Det er ikke lenger frihet i det, er er tungt og energitappende. De ord som tidligere gav luft under vingene mine slik at jeg kunne sveve, er nå de ord som snurrer seg rundt meg og strammer seg til som lenker.

Tiden er inne for en forandring. Tiden er inne for å åpne hende og slippe hva jeg holder fast på. Å stå med tomme hender kan være skummelt, for hva vil de bli fylt med? Vil de bli fylt med noe nytt? Hvor lenge skal jeg stå i et intet? Det er så mange tanker som prøver å vinne kontrollen og hindre meg fra å ta steget fullt ut, men helt ærlig: Heller tomme, åpne hender fremfor Gud enn hender som knuger fast rundt ting som ikke er mitt. Lett? Nei. Behagelige følelser? Langtifra. Men hvis Gud sier at nå er tiden inne for å avslutte dette kapittelet, så er det det. Så takker jeg Gud for at han er tålmodig og barmhjertig mot meg, for jeg har fått lang tid til å jobbe meg gjennom alle lagene av tanker, følelser og spørsmål som har ledet til denne avgjørelsen.

Dette er nest siste innlegg jeg skriver på veldig lenge, det siste kommer på den andre bloggen ganske snart. Jeg vet ikke om dette er et på gjensyn eller et farvel, men for nå legger jeg bloggingen på hylla og venter med tomme, men åpne, hender på hva Gud vil bringe. Kanskje blir det skriving i en annen form, kanskje ikke? Kanskje er det noen skjulte evner og gaver i meg som nå får vokse frem? Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg kan stole på Gud og at når jeg har mitt håp i ham, så vil det gå bra.

TAKK for alt det gode dere har bragt meg. De ord av oppmuntring og omsorg dere har lagt igjen har betydd veldig mye for meg. Jeg er takknemlig for den tiden jeg har fått ha kontakt med dere, og gleder meg til å treffe dere alle når vi en dag er hjemme på ordentlig. Hold ut kjære bror og søster, du er høyt elsket og du er trygg i Guds evige armer. Gud velsigne dere alle.

10 tanker om “Å åpne de knyttede hendene

  1. Kjære Cecilie. Prøvde å sende en stor takk for den fantastiske gaven og ordene som kom i posten for en tid tilbake. Men det ser ut som den forsvant…Det var virkelig en utrolig flott gest som for meg var en himmelsendt velsignelse!! Jeg hadde en svært tung dag, og det varmet såååå langt inn i hjertet💓. Tusen hjertelig takk. Et ord til deg; «Before you do anything ,trust totally in God and not in yourself- then every plan sill succed» ordsp 16:3. Skal du forresten på kvinnekonferansen? I så fall hadde det vært utrolig fint å hilse på deg!! Varm takknemlig klem fra Hege (hegenojo@hotmail)

  2. Hei! Jeg er en ny leser, men vil si takk likevel. Det jeg har fått lest så langt er til stor velsignelse og inspirasjon, og det gir meg lyst til å lese mer. Takk for at du lar bloggen stå. Guds rike velsignelse i den fasen du er i nå.

    • Hei Hilde!
      Litt rart å si velkommen når jeg har sagt takk for nå 😉

      Takk for de gode ordene. Jeg håper at hva du leser videre vil dra deg nærmere Gud og også at Gud får vise deg- og overøse deg med- enda mer hans store nåde og kjærlighet.

      Guds fred og velsignelse,
      Cecilie

  3. Kjære deg! Jeg har fulgt deg hele veien fra du begynte med «ett ord for dagen», og det har vært til både glede, velsignelse og ettertanke for meg. Det har vært herlige andakter, lærerike mini-bibeltimer og utfordrende innlegg. Jeg kommer til å savne det alt sammen, og dette har jeg også skrevet før når du har hatt bloggpause.

    Når du nå avslutter denne bloggen burde jeg kanskje protestert 😉 men det kan jeg ikke, fordi jeg har lært deg å kjenne som en som bare ønsker å være i Guds vilje med ditt liv, og det må du la gå foran alt. Du gir så god begrunnelse for valget ditt at det blir et vitnesbyrd i seg selv!

    Akkurat nå føler jeg bare for å takke for alt du har gitt, delt og formidlet av bibelvers, tanker, erfaringer og åndelig innsikt. Jeg tror at det du har sådd ut har en verdi og virkning utover akkurat den dagen og uka du har blogget, og jeg håper du lar bloggen stå åpen fremover for den som måtte komme over noe av alt det gode som ligger i arkivet her.

    Så ønsker jeg deg Guds rike velsignelse fremover, og ønsker å oppmuntre deg fortsatt til å lytte til Guds stemme og være åpen for de menneskene og behovene Gud vil vise deg. Du vil fortsatt være i mine tanker og bønner!

    • Ja det var virkelig å gå av med et smell dette, så mange varme, gode og rørende ord…

      Jeg vet du mener alt du har skrevet (her og på den andre bloggen), så skal jeg prøve å ta det til meg. Jeg er takknemlig for alt av evig verdi som er kommet ut av denne bloggen- så ber jeg om at Gud sender mennesker her hvis han vet det vil nå hjertene deres (med andre ord: Bloggen blir stående for nå)

      Har egentlig ikke andre ord enn tusen tusen takk,
      for rørende ord nå og for alt godt du har bragt
      – du er til inspirasjon og er et godt forbilde.
      Gud velsigne deg rikelig kjære bror.

  4. Kjære Cecilie! Så modig du er! Spennende (og utfordrende) å være i en mellomfase i er slags venterom. Gud har gode tanker og planer for deg- det er 100% sikkert! Tusen hjertelig takk for alt du har delt!!! Det har vært sååå givende å lese. Må Gud velsigne deg RIKT tilbake. Du står på bønnelista mi! Gud har lagt deg på mitt hjerte. Spennende å se hva Gud tenker videre for deg. Hilser deg med jesaja 30: 18 «Hvis dere vender om og HVILER skal dere bli frelst. I stillhet og tillit, skal deres styrke være!» Varm, takknemlig klem fra Hege

    • Skjønneste Hege!
      DU har vært til rik velsignelse, trøst og oppmuntring i mitt liv det siste halvåret. Det er flere ganger dine ord har vært hjerteklemmer fra himmelen ❤

      Modig føler jeg meg ikke, men jeg vet at jeg må gå denne veien.

      TAKK for at du bærer i bønn, betyr utrolig mye å vite.
      Kjempeklem og stor takk til deg.

      Du er dyrebar og en diamant av de sjeldne, du Guds øyensten og høyt elskede datter

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s