Å godta Guds vei for våre barns liv

Det er mange ting Gud har for våre barn som vi ønsker hjertelig velkomne. Vi vil ha fred, helse og styrke for dem, at de holder seg nær Gud, at de opplever Guds ledelse og kraft i hverdagen og opplever at Gud er der og hjelper dem. Vi ønsker hva vi ser på som «godt» velkommen, men hvordan håndterer vi det når vanskeligheter kommer våre barns vei? Kan vi akseptere at det også kanskje er en del av Guds vei og plan for våre barns liv? Kan vi godta smerter og sykdom over år og fortsatt tro Gud er god og med? Kan vi se at det ligger en dypere mening gjemt i sårende ord og vonde opplevelser? Kan vi se at det er skatter skjult i mørket, også for barna våre? Kan vi akseptere og omfavne det faktum at kanskje vil Gud føre våre barn gjennom dødsskyggens dal før de føres ut i større frihet og glede?

Foreldrehjertene våre gråter, skriker og sukker for våre barn når ting er vanskelige og vi har en nesten automatikk i å gripe inn og prøve vårt beste for å gjøre ting bedre. Men det er ikke alt vi kan gjøre bedre, vi kan gi trøst og styrke gjennom at vi er der sammen med dem og gjennom å bære deres byrder, men for enkelte barn (og dermed foreldre) er det slik at vi må akseptere og omfavne tanken om at Guds vei for vårt kjære barns liv ikke bare er solskinn, fryd og dans.

Josef er slengt bundet på en kamel og humper i vei mot Egypt etter at brødrene har solgt han til de første og beste forbipasserende. Hjertet må ha vært knust og tråkket flatt der han er på vei mot noe fremmed og uvisst. Hva vi skje med ham? Hvorfor gjorde de dette? Hva med far og lillebror? Årene som kommer blir ikke bare enkle for Josef, men gjennom hva han opplever, gjennom hvordan han velger å håndtere utfordringene og anklagene som kommer, vokser hans karakter, Gudsfrykt og Gudsforståelse. Han velger å ære Gud gjennom hvordan han lever, selv om mye urettferdig og ondt kommer hans vei. Gjennom disse årene, fylt med smerte, sorg og annet, former Gud han til å bli den leder Gud har skapt han til å være. Ville Josef fått den posisjon i det egyptiske samfunnet hvis ikke alt dette skjedde?  Ville han blitt redningsmannen for sin familie hvis ikke dette hadde skjedd? Nei.

Pappa Jakob er fra seg av fortvilelse og sorg etter at han har fått overlevert den blodige kappen til Josef, hans kjære gutt, hans elskede sønn, død… Det er ubegripelig, hvordan kunne dette skje? Gud, hadde ikke du store planer for gutten min? Hva med drømmene hans? Hvorfor?

Har du tenkt på hva som ville skjedd hvis Jakob fikk høre hva de eldste sønnene hadde funnet på? Hvis han plutselig fikk nyss om at Josef var solgt og var i Egypt, ville han sittet stille og ventet på at Josef kommer når han kommer? NEI! Han ville rast avgårde til Egypt i turbofart så sandsprøyten stod bak han som en stor vegg og han ville knattet på alt som var av dører i Egypt til han fant Josef og kunne ta han i sine armer og bringe han med hjem igjen.  Akkurat slik vi vil redde barna våre ut av det vanskelige og vonde, ville Jakob reddet Josef hvis han visste han levde. Men… da ville det ikke vært en Josef som forutså hva som skjedde, som kunne forberede en hel nasjon, som kunne redde både sitt nye hjemland og familien sin, for den mannen ville ikke ha blitt formet gjennom den motgang som kreves for å bygge nødvendig karakter, integritet og Gudsfrykt.

Vi forstår ikke alltid Guds vei for våre barn, men vi må være åpne for at Gud sier: Ta et skritt tilbake og la meg gjøre jobben. Du skal elske og støtte ditt barn, du skal trøste og oppmuntre, du skal peke på meg som god og trofast, men ikke prøv å ødelegg hva jeg gjør, jeg forbereder barnet ditt for fremtiden, for å kunne stå sterkt som voksen og for å kunne leve fullt ut i hva jeg skapte han/henne til å være. Stol på meg, jeg er med dere begge, dette vil gå bra og det vil bli bra.

Å akseptere Guds vei for våre barn er enkelt når det gjelder hva vi kaller godt, men ikke når det bringer vanskeligheter, smerte og utfordringer- men du å viktig det er at vi tar et skritt tilbake og lar Gud være Gud, også i våre barns liv.

~~~~~~~~~~

De som har fulgt denne og/eller den andre bloggen vet at jeg opplever at mine barn er blir prøvd i mange ting, og det er ikke godtfølendes i det hele tatt, men takk Gud, jeg har ikke måtte klare disse årene i egen kraft, det er hjelp, trøst og styrke å få hos Gud. Dette innlegget forteller både om smerte, hjertesukk og Gudsendt svar: Det er min sønn

4 tanker om “Å godta Guds vei for våre barns liv

  1. Tilbaketråkk: 15 av mine favoritter – med Gud i hverdagen

  2. Takk for kloke ord! At barna lider er jo værre enn egen smerte! Bare Gud kan bære oss gjennom barnas smerter/prøvelser. Må Gud gi oss visdom til å tåle det barna lider, og til nåde til å bidra med det vi kan! I tillegg trenger vi å holde fokuset/blikket på Ham -som er kilden til alt vi trenger. Klem Hege

    • Hei Hege!
      Godt å lese deg igjen, du er i tanker og bønn gode du.
      Du har så rett i at det er tyngre å se barnas smerte enn å bære egen, vet ikke hvor mange ganger jeg en smule fortvilet har sagt at jeg kunne ta det for dem… men så er det som minsten så fint sa som 4-åring: Gud hjelper mamma så mamma kan hjelpe meg.
      Må du ha en velsignet og god dag kjære søster, klem fra Cecilie

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s