Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil. (Joh. 21:18)

Hvis du vil leve i det nære fellesskapet med Herren der dere snakker med hverandre, han leder deg og du hører hans stemme, så kan du ikke være opptatt av og bruke tid på det samme som de fleste kristne rundt deg er. Ikke for å dømme noen, men det er fåtallet som jager etter det dype, nære og intime fellesskapet med Gud. Ønsker du å oppleve at Guds kraft virker sterkere gjennom deg og at profetiske ord, ord til oppmuntring, helbredelser og annet virker gjennom deg, så kan du ikke delta i alle de trivielle aktivitetene andre gjør.

Den som har en dyp lengsel i sitt indre etter å komme nærmere Gud og lære han bedre å kjenne, vil også oppleve at Guds Ånd på en spesiell måte tale til dem om å ikke leve slik alle andre gjør.

Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke gå meg vill, bort fra dine bud!
– salme 119:10

Det kan oppleves som om Gud sier at det er greit for andre å velge, leve og bruke tiden på den måten de gjør, men så nekter han deg det. Og dette oppleves litt negativt ut, gjør det ikke? Hvorfor er Gud så mye strengere med deg enn med dem? Hvorfor får de lov men ikke du? Sannheten er en totalt annen, det er Gud som i sin nåde ser din indre lengsel og som ved sin Ånd hjelper deg å leve et liv som gjør at du vil oppleve en større fylde av ham og få vokse både i kunnskap og kjennskap til hvem han er. Det er ikke Gud som nekter deg å være som alle andre, det er Herren som viser deg vei inn til himmelens forgårder og lar deg bo i hans nærhet.

Selv om det er greit for andre å bruke tid på en haug av ulike ting, så er det nødvendigvis ikke det for deg. Hans strenghet mot deg er ikke fordi han liker deg mindre eller er sur og irritert over noe, men det er hans nåde og godhet mot deg. Han ser ditt hjertes lengsel og han gjør hva han kan for å hjelpe deg på den rette vei mot dypere fellesskap, mer intim kjennskap og større fylde av ham.

Selv om det er greit for andre, så er det ikke det for deg fordi du vil mer, vil lenger og vil dypere med Herren enn flertallet rundt deg. Og når du står der i himmelens forgårder og opplever Guds nådefulle godhet, barmhjertighet, allmakt, hellighet og kraft, så vet du at du har ikke tapt noe på å gi slipp på hva som er greit for alle andre. Du har ikke gått glipp av noe som helst viktig, du har derimot vunnet det viktigste som finnes, mer av Herrens hjerte og nærhet.

Gud, du er min Gud, som jeg søker. Min sjel tørster etter deg, min kropp lengter etter deg i et vannløst, tørt og utarmet land.
I helligdommen skuet jeg deg, jeg så din makt og herlighet.
For din miskunn er bedre enn livet. Mine lepper skal synge din pris.
Slik vil jeg velsigne deg hele livet og løfte hendene i ditt navn.
(Salme 63:2-5)