På vei ut av butikken ser jeg ei dame som sorterer handleposene og begynner å kle på seg yttertøy. Ikke vet jeg hvem hun var, men jeg visste det var møkkavær og også at hun mest sannsynlig skulle gå hjem med varene. Jeg stopper og spør om jeg kan kjøre henne noe sted og det er smil og takk tilbake. Vi får hver vårt i bilen og jeg spør hvor hun skal. Hun forklarer så godt hun kan med den norsken hun har og jeg smiler og sier et gatenavn. Hun nikker og gjentar at det er den blokka. Underveis finner jeg ut at hun har bodd i bygda i ett par år, går på norskkurs, har praksis på en kafé og at hun og familien er kristne. Det er en kort tur og når jeg slipper henne av har jeg fått flere takk og Gud velsigne deg. 

En liten ting, faktisk en ting som ikke kostet meg det spøtt, men som bragte glede til både henne og meg.

Dere som har lest her ei tid vet at jeg ikke pleier å dele slike ting veldig ofte og det er to hovedgrunner. Jeg ser det som en selvfølge å gjøre slike ting og jeg ønsker ikke fokus på hva jeg gjør. Men denne gangen valgte jeg å dele fordi jeg ønsket å gi et lite eksempel på hvor enkelt det er å vise godhet mot andre. 

Den ene gutten og jeg snakket for noen kvelder siden om gleden ved å gi og hjelpe da vi snakket om hvem som skulle få de lekene han har vokst fra. Han var enig i at den gleden man fikk når man gav til andre eller hjalp andre varte lenger enn den gleden vi opplever når vi får noe selv (selv om det også er kjekt). Da passet det å dele noen ord fra Bibelen og jeg forteller at Jesus sa «Det er saligere å gi enn å få» (ap.gj. 20.35 ). 

Vi trenger ikke kjenne et menneske for å vise godhet mot det. Kanskje møter du på noen i dag, eller får noen opp i tankene, som du kan vise godhet mot?