Sånn i morgentimen har jeg gått og tenkt på viktigheten av å vandre som vi taler, og derfor ville jeg dele denne påminnelsen med dere, samtidig som jeg ønsket dere alle ei velsignet og god ny uke. Uansett hva du vil møte, husk at Gud er der med deg.

Kierkegaard skrev:
«Det er måten å leve på som preker, ikke munnen. Å preke er nesten likt å tie, hvis man uttrykker i handling – ved sitt liv – det som vanligvis behøver ord.»

Det finnes ikke holdepunkt i Bibelen for at vi ikke skal dele Guds ord og evangeliet med andre, tross alt: Troen kommer av forkynnelsen, som kommer fra Guds ord (Rom. 10:17). Men på den andre siden finner vi heller ikke holdepunkt for å forkynne Guds ord løsrevet fra det liv vi lever. Det skal være samsvar mellom talt og levd liv. (Jak. 2:18)

Vi klarer ikke alltid leve som vi preker, men det er bare en dyrebar påminnelse- for oss selv og andre- om at vi trenger nåden, Guds Ånds hjelp og kraft.

Hvordan skal folk kunne ha tillit til oss og det ord vi deler hvis våre liv sier noe helt annet?