Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» (Luk.22:32)

Jesus sier til Peter at Satan har krevd å få sikte dem som hvete og Herren vet at det kommer til å føre dem alle til fall, men det interessante her er hva Jesus sier han har bedt om for Peter. Han har ikke bedt om at han ikke skal falle, men at troen ikke skal svikte. Jesus vet at Peter kommer til å fornekte han flere ganger og også forlate åstedet.

Så finner jeg det også godt å lese at Jesus også sa NÅR du vender om fordi det er noe fast over dette. Jesus vet at Peter ikke kommer til å forlate ham for alltid, men at dette er en engangshendelse som vil bli et redskap i Herrens hånd til å forme Peter i enda større grad enn tidligere. Peter får også et oppdrag av Herren som vi skal snakke litt mer om i dag.

Jeg tenker at Jesus må ha visst at Peter var en av de første som ville vende om etter at de alle sviktet og at det derfor er han som får oppgaven med å styrke de andre. Kanskje har det også å gjøre med det kall og den tjeneste Peter ville gå inn i, ikke vet jeg. Men vi vet at det er til Peter Jesus sier: Styrk brødrene.

Etter sitt fall må Peter ha følt seg aldeles forferdelig og han angrer sårt og bittert på hva han har gjort. Nettopp dette fører Peter inn i et mørke der han får oppleve Guds nåde og kjærlighet på en måte han aldri har gjort før. Han blir tilgitt og fornyet, han blir gjenoppreist og innsatt til tjeneste. Peter erfarer at Guds nåde, tilgivelse og kjærlighet er så mye større, mektigere og altomfattende enn han tidligere har kunnet forestille seg, og han innser også at han er i et dypt behov at nåde, tilgivelse og kjærlighet.

Den Peter som skulle styrke brødrene var den Peter som selv hadde blitt styrket og forvandlet av Herren. Peter får i oppgave å gi videre den trøst, det håp, den nåde og kjærlighet han selv blir fylt med. Han får ansvar for å gi ord som hjelper de andre å se Guds godhet og tilstedeværelse, ord som styrker og ildner opp deres tro.

Har du tenkt på at det vi leser her faktisk er at ett menneskes vitnesbyrd om Guds inngripen er hva Gud bruker for å nå minst 10 andre med budskapet om hans allmakt, nåde og kjærlighet?

De gangene dere deler deres vitnesbyrd her på bloggen, så styrker det min tro. Jeg er så takknemlig for å lese om deres erfaringer med Gud og hans nåde og godhet, fordi det styrker mitt hjerte. Deres liv blir vitnesbyrd om Guds trofasthet og nåde og det hjelper meg å bevare troen sterk og holde håp og mot oppe.

Noen ganger er det vi som har de ord og de erfaringer som gjør at vi kan styrke andre, andre ganger trenger vi å høre andres erfaringer og vitnesbyrd for at vår tro skal styrkes. Det er et samspill her og det er en bekreftelse på at vi er et legeme som trenger hverandre. Ingen av oss kan klare å leve kristenlivet alene, vi er et legeme og vi trenger hverandre. Og kanskje er det slik at de fleste gangene Gud gir oss ord til trøst, oppmuntring og styrke så kommer de fra våre søsken og medvandrere?

Ikke hold ditt vitnesbyrd for deg selv, bruk det for å styrke dine søskens tro!