Ja dagene går fort når mye skjer. De siste ukene har vært fylt opp med feiringer, overnattingsbesøk, dugnadshjelp og annet. Jeg har tenkt mye på mangt ifm de ulike tingene, og kanskje kommer det lengre innlegg senere. Men da vi feiret 17. Mai gikk jeg å tenkte mye på to ting- frihet og takknemlighet. Jeg er så takknemlig for at vi bor i et fritt land hvor vi også har mye færre grusomheter å frykte enn folk flest på denne jord. De fleste av oss har nok av det meste og vi kan også være aktive i organisasjoner, fagforeninger og religiøse sammenhenger uten å frykte for represalier, fengsel og tortur. Vi kan uttale oss fritt om det meste, alt er selvsagt ikke andre enige i, men vi har lov å snakke, skrive og tale(enn så lenge). Og ikke nok med at vi har denne fantastiske friheten, vi har blitt kalt til frihet i Kristus. Vi, som troende, kan oppleve en frihet i vårt indre som med årene bare blir mer overveldende etter som vi blir helbredet, renset og gjenopprettet i vårt indre menneske. Frihet og takknemlighet.

Noen dager senere giftet en av brødrene mine seg med ei fantastisk dame. Jeg klarte å være tilstede under vielsen og litt av middagen, og selv om jeg den siste uka har vært veldig dårlig er jeg glad for hva jeg orket. Og noe helt utrolig er at ei venninne tok turen opp fra Danmark for å hjelpe meg ifm 17.mai og bryllup. Da jeg måtte hjem var hun igjen med guttene mine slik at de var tilstede noen timer til. Hvor velsignet er ikke jeg? En av de tingene jeg liker ekstra godt med bror og svigerinna mi er at de ikke bare har tenkt at de måtte finne noen som også kalte seg kristen, men de har funnet noen som deler den samme overgivelse, hengivenhet og avhengighet til Gud som de har selv, og begge har en sterk brann i hjertet etter å se mennesker frelst. Skal man leve sterk med- og nært til- Gud trenger man noen med samme «passion for Christ» som man har selv.

Og nå nærmer det seg slutten av bursdagen min, i den forbindelse er jeg veldig takknemlig for å ha klart å gjennomføre hva jeg liker best med å ha bursdag. Det var ingen selvfølge at jeg ville klare det i år pga alt som har vært de siste månedene, så jeg er nok litt ekstra takknemlig for at jeg orket å ta turen ut for å dele ut gaver. Takknemlig ☺

Jeg bet i det sure eplet for noen dager siden og opprettet facebook-konto av praktiske årsaker ift guttene og aktiviteter. Jeg kommer nok ikke til å være superaktiv, men jeg vil gjerne ha kontakt med de av dere som kunne tenke dere det. Når jeg kommer meg litt mer på beina skal jeg se litt mer på å opprette sider for bloggene, men det må være når formen stiger og vi er ferdige med dugnad/loddsalg og sykehus +++ Jeg heter Oliversen til sist og Tone Cecilie til først.

Så vil jeg bare få ønske dere alle ei god og velsignet helg. Siden jeg ikke kunne dele ut gaver til alle i dag, har jeg et bilde av den ene til dere- og husk: Det som står på kortet gjelder nettopp DEG!!!

Kleeem, blessings og Guds fred ❤