Klokka er halv 4 på morgenen når jeg begynner på dette innlegget. Det er ikke mange minuttene siden jeg stod opp. Tenk hvor deilig det hadde vært å skrive at jeg stod opp fordi Gud vekket meg og minnet meg på å be eller skrive, men sannheten er litt annerledes. Jeg stod opp fordi jeg etter å å ha prøvd å sove på (nesten) alle kroppens kanter og i alle vinkler mulig så skrek fortsatt kroppen høyt om at det er liv i den, og med det smertenivået så fant jeg ut at jeg kunne gjøre mer nytte utav senga enn oppi den. Og igjen, mens jeg kravlet meg opp, sukket jeg for n’te gang de siste dagene «saus det godt inn Gud».

Jeg har en ganske sprø hjerne som kommer med de merkeligste sammenligninger og paralleller (har du ikke skjønt det før, så vet du det hvertfall nå), og denne gangen var det den berømmelige inndelingen av middagstallerkenen Gud brukte for å gi meg styrke, hjelp og påminnelse. Du vet, den med 1/3 grønnsaker, 1/3 poteter/ris/pasta og 1/3 kjøtt av ett eller annet slag, og så er det selvsagt greit å slenge litt saus på. Slik er det jeg har følt hverdagen har vært i det siste, bare med litt andre ingredienser på tallerkenen. 1/3 dagens utfordringer, 1/3 kommende utfordringer og 1/3 gårsdagens sår og skuffelser. Det skjer mye som tapper krefter samtidig som endel av hva som kommer også bringer opp smerter og sår fra tidligere. Og de som er her, eller har vært her, vet at det er en smule tøft når dagene er slik.

Men så var det det med at jeg sa det var Ånden som minnet meg på denne 3-delingen, og det henger sammen med hva Gud ved sin Ånd sa til meg etter at jeg nikkende med hodet hadde sagt meg enig i at jo, det er slik dagene er for tiden. Og her er den 3-delingen jeg fikk som gjensvar, hjelp og føde til å takle min mer enn fulle utfordrings-tallerken:

1/3 dagens utfordringer dekkes med:

1. men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. (2. Kor.12:9)
2. Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære. (Sal. 50:15)
3. Som dine dager er, skal din styrke være. (5. Mos. 33:25b)

1/3 morgendagens utfordringer dekkes med:

1. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. (Matt. 6:33)
2. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt. 11:28)
3. Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. (Kol. 3:1-2)

1/3 gårsdagens sår og skuffelser dekkes med:

1. …for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte…  for å trøste alle som sørger, og gi de sørgende i Sion turban i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovsangs drakt i stedet for motløs ånd. (utdrag Jes. 61:1-2)
2. For han har ikke foraktet den som er hjelpeløs, og ikke vendt ryggen til den som  lider. Han skjulte ikke ansiktet, men hørte da han ropte om hjelp. (Sal. 22:25)
3. Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd. (Sal. 34:19)

Er det ikke godt hvordan Gud  kommer oss til hjelp i vår svakhet? Ikke bare gir han meg en begripelig forklaring på alt som skjer, men han minner meg også på sitt eget ord og hans løfter om at Han er med og at Han er og har nok? Jeg synes det er fantastisk hvordan den «tallerkenen» Gud disket opp med for meg mer enn fullt ut dekker de behov jeg har, og utenom dette så får jeg også be Han om at han «sauser det virkelig til» på toppen av det hele! Og med det mener jeg at jeg ikke bare har bedt om hjelp til dagen og morgendagens behov og legedom og hjelp mot gårsdagens sår og skuffelser, men jeg har også bedt om at alt- både den første og den andre «tallerkenen»- sauses godt inn med Guds nåde.

Uansett hva vi møter, både i dag, i morgen og av gårsdagen, så er Gud med oss og han er og har mer enn nok. I Kristus er vi både beskyttet, styrket, elsket og mer enn overvinnere.