Å møte et ansikt fylt av nåde

«For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt; så vennlig var du mot meg.» (1. Mos. 33:10, siste del)

Forholdet mellom tvillingbrødrene Esau og Jakob var ganske anspent og hadde vært det i flere år. Mor og far hadde hver sin favoritt, noe som ikke hjalp på forholdet mellom brødrene, men det var også andre stridigheter dem i mellom. Det hele kulminerte med at Jakob måtte rømme fra Esau som var så rasende på bror sin at han fryktet for eget liv. At Esau var sint var ikke vanskelig å forstå, ikke bare hadde Jakob lurt til seg førstefødselsretten, men nå hadde han også, ved morens hjelp, lurt til seg den eldste sønnens velsignelse. Esau var rasende og derfor, etter råd fra sin mor og med fars velsignelse, stakk han. Nå, etter mange år, var tiden for å vende hjem igjen kommet og Jakob var redd for å møte sin bror.

Hva ville han møte? Han fryktet og ventet at han ville møte en bror som fortsatt var sint og bitter og som lengtet etter hevn, og derfor tok Jakob sine forhåndsregler. Han sendte en haug med gaver i forveien, i puljer, med beskjed om at det var gaver til Esau fra hans tjener. Til sist kom øyeblikket der de to brødrene møtes og det blir absolutt ikke slik Jakob hadde fryktet. Når de ser hverandre så ydmyker Jakob seg under bror sin ved å bøye seg flere ganger til bakken, men Esau, han springer bror sin i møte og omfavner ham og kysser ham. Så får Jakob presentert alle sine koner og barn og han forklarer hvorfor han har sendt alle gavene i forveien. Esau vil ikke ta imot, men Jakob fortsetter å overtale ham, og det er i denne sammenhengen vi leser:

«For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt; så vennlig var du mot meg.»

Tenk for en vennlighet, for en kjærlighet og for en nåde Jakob må ha sett i sin brors ansikt for at han skal si noe slikt som dette! Det er ikke bare vanlig gjensynsglede, men det er et ansikt som vitner om at Esau ikke er sint og bitter lenger, han har tilgitt sin bror for all dumskapen han gjorde. Dette står selvsagt ikke, men vi vet at det må ha skjedd et Guds verk i Esau sitt hjerte for at sinne, bitterhet og hevntanker skal ha blitt vendt til denne vennligheten, Han må ha opplevd Guds nåde og tilgivelse. Kjærligheten til- og lengselen etter- broren må ha seiret over alt annet.

Vi vil alle oppleve at mennesker både med og uten vilje gjør ting som skader og sårer oss og vi vil kjenne på sinne, frustrasjon, bitterhet og ønske om hevn. Men hva gjør vi når vi opplever dette? Unnskylder vi oss selv med at det de gjorde mot oss var fælt eller vender vi oss til Gud med rop om hjelp, med sukk om legedom og med et hjerte, som selv om det er knust, ønsker å bli fri fra bitterhet?

Å velge å tilgi er mange ganger vanskelig, men det er rett. Jesus sier det så sterkt at hvis vi ikke tilgir mennesker det gale de gjør mot oss, vil ikke Gud tilgi oss. Dette betyr ikke at vi først må bevise overfor Gud at vi er verdig hans tilgivelse, men at den totale tilgivelse vi fikk i frelsen skal vi gi videre til mennesker som sårer oss. Vi fortjente ikke Guds tilgivelse, men vi fikk det like vel- og slik skal vi leve i forhold til mennesker også.

Kanskje kommer ikke mennesker å ber om tilgivelse, men vi må i våre hjerter bestemme oss for at vi vil tilgi fordi Gud sier det er godt og riktig. For å klare dette trenger vi mange ganger mye nåde, styrke og indre helbredelse- og lang tid. Det er ikke gjort i en håndvending, det er en prosess som kan strekke seg over år, avhengig av hvor såret vi er blitt. Men fordi om det er krevende og langtekkelig er det riktig og godt i Guds øyne, og derfor er det den vei vi må velge, om vi føler for det eller ikke. Og en dag kan det være du som får høre de samme ordene som Esau gjorde: «For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt; så vennlig var du mot meg.»

Å møte et ansikt som lyser av vennlighet, nåde og tilgivelse når man venter sinne og bitterhet, det rører ved noe dypt i menneskers hjerter og det er et mektig og sterkt vitnesbyrd om Guds allmakt, storhet og kjærlighet.

2 tanker om “Å møte et ansikt fylt av nåde

  1. Kjære Cecilie ! Du overgår alt en kunne forvente kom fra ditt hjerte. En visdom og kunnskap som leger og helbreder. Det er jo dette du skriver om her som er kjernen i det Gud har kalt oss til å være her på jorden.Vi bøyer oss til jorden ,og sier: «Skje din vilje Gud, med mitt liv. Bjørn

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s