Overskriften høres kanskje litt rar ur, men den er likevel sann. Det er ikke slik at fordi vi er Guds barn, så holder Gud alt ondt borte fra oss. Noen ganger er det heller slik at Guds barn opplever mer motgang og motstand enn de som ikke høre Herren til.

I går opplevde jeg en av de forunderlige stundene over Bibelen. Jeg hadde et vers i bakhodet som jeg ville bruke til et bilde med vers på. Jeg hentet først frem bildet og deretter verset. Når jeg finner vers jeg vil benytte så leser jeg også de versene før og etter, for jeg vil alltid se sammenhengen et vers står i før jeg bruker det. Noen ganger opplever jeg at jeg ikke kan bruke verset slik jeg tenkte, fordi det ville vært å ta det ganske utenfor den sammenheng det stod i, andre ganger opplever jeg som jeg gjorde i går; verset går utrolig bra sammen med noe jeg leser et annet sted i bibelen.

I går satt jeg og leste om Moses og hvordan det var under hans fødsel, oppvekst og utkallelse, og jeg kom sånn ca halvveis i plagene over Egypt. Jeg har alltid visst at de første plagene rammet både egyptere og israelitter, mens de siste kun rammet egypterne (Gud vernet folket sitt fra disse). Men i går ble det enda en gang tydelig for meg at Gud vernet ikke folket sitt mot alt ondt, bare mot noe.

Før plagene satte inn hadde folket levd under slaveri i lange tider. De opplevde også at da Moses første gang ba om at de skulle få reise å tilbe Herren, gjorde farao arbeidsbyrden deres enda tyngre.

Ting gikk fra vondt til verre, men så kommer det en tid der Gud verner sitt folk fra hva andre må gå igjennom. Slik er det for mange mennesker i dag også. De opplever å bli rammet av mange av de samme trengsler som mennesker rundt dem. Jobber og inntekt går tapt, familier går i oppløsning, sykdom og død rammer og annet. Fordi om vi er kristne så er vi ikke immune mot de vanskeligheter, sorger og prøvelser som rammer mennesker, vi får like stor dose som ikke-kristne gjør.

Men også i våre liv vil vi se at det kommer en tid der Gud setter et skille for hva som rammer andre og hva som rammer oss. For Israelsfolket var det ting i det synlige, men for oss er det ofte at selv om vi erfarer mye vondt og ondt, så har vi en styrke, en kraft, et håp og en ild på innsiden som hjelper oss å stå litt mer støtt igjennom stormen enn hva andre har.

Vi vet at vi har en frelser som vil fortsette å redde oss.
Vi vet at Gud er over alle omstendigheter og han har kontrollen.
Vi vet at hos Herren er det håp for den motløse,
kraft for den svake,
visdom for den i villrede,
lys for den i mørket,
legedom for sønderknuste hjerter,
fred for den urolige,
hvile for den utslitte og så mye annet.

Herren gir dere nødens brød og trengselens vann. Men din lærer skal ikke lenger skjule seg. Dine øyne skal se læreren, og dine ører skal høre dette ordet bak deg: «Dette er veien, gå på den!» når du vil til høyre eller til venstre.

Som versene i Jesaja 30:20-21 sier, så vil vi under trengsel og nød oppleve at Gud er nær og at han leder oss. Våre øyne vil se glimt av hans trofasthet og godhet og våre ører vil høre hans rettleding om hvor vi skal bevege oss videre og ikke.  Gud vil ikke holde alt ondt borte fra ditt liv, men han vil alltid være med deg og hjelpe deg gjennom de ting han har tillat inn i ditt liv, og når tiden er der vil han ta deg ut av prøvelsene som mer enn en overvinner. Akkurat slik Israelsfolket ble ført ut av Egypt med store verdier som ble gitt dem, vil du komme ut av din trengsel med rikdommer fra himmelens skattkammer.

Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren, som kaller deg ved navn, Israels Gud. (Jes. 45:3)