Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra håpet som evangeliet gir. (Kol. 1:23a)

De tre siste dagene har jeg stått og kikket på et blad som hadde kilt seg fast mellom to av plankene på verandaen. De to første dagene var jeg forundret over at det ikke tok avgårde. Det danset i vinden og ble tatt både hit og dit, men det stod der fortsatt. Den tredje dagen kom med minimalt med vind og varmende sol, og hva hadde skjedd på ettermiddagen? Jo bladet hadde lagt seg over og løsnet fra det faste grepet.

Jeg har tenkt masse rundt dette de siste dagene, og jeg tenkte den andre dagen at du skal se bladet tipper når en god dag kommer, noe det altså gjorde. Hvorfor jeg har tenkt så mye på dette? Fordi Gud og jeg har pratet mye om det. Når det stormer så er det mange kristne som intenst søker inn til Herren og de utvikler en avhengighet til Ham som gjør at de står fast, uansett hvor mye det blåser rundt dem. De er grunnfestet i Kristus og de har sin trygghet og tillit i den faste klippen. Bibel og bønn blir like naturlig for dem som vanlig mat og de vet at dette er det kun Gud som kan hjelpe dem med og ta dem igjennom. De klynger seg til Herren og Han holder dem til gjengjeld fast og lar dem stå støtt selv under de verste stormkastene.

Men så kommer de gode dagene, og hva skjer? I stedet for å fokusere på å være klynget til «festet» så løfter vi blikket og begynner å ta inn over oss alt det gode som er rundt oss. Vi tar oss selv bort fra avhengigheten til Gud, for vi trenger ham liksom ikke like mye i de gode dagene som da det stormet. Dette, og at man plutselig ikke er så ivrig etter å søke Gud, vente på ham, hvile i hans styrke og å stole på hans forsørgelse, gjør at vi går fra dyp avhengighet til å leve mer etter hva som kjennes greit ut, og dermed beveger vi oss også bort fra å være grunnfestet i Herren til å gå og leve i egen kraft.

Israelsfolket fikk klare advarsel om å passe sitt hjerte når rikdommen kom, for Gud visste at de var tilbøyelige til å velge det enkle og godtfølendes, og dette er en advarsel som gjentas flere steder i Bibelen. Vær på vakt når de gode tider kommer, slik at de ikke tar deg bort fra Herren. Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det. I stillhet og tillit skal deres styrke være (ikke i gode dager med glede og egen styrke).

Hvor du er i livet kan ikke jeg si noe om, du vet det selv, men jeg vet bare at alle er vi ett av fire steder.
1) Der vi klynger oss til Gud fordi livet stormer slik at vi vet at det er ikke hjelp noe annet sted.
2) Der at det er gode dager og man føler man har god oversikt og kontroll på egen hånd.
3) Dårlige tider uten tillit til Guds trofasthet og hjelp
4) I gode tider men med et hjerte bevart ydmykt og i avhengighet til Gud.

Vi har selv et ansvar for å søke Gud og bevare oss selv i avhengighet til ham. Det er kun i Kristus vi kan stå som mer enn overvinnere gjennom hva livet bringer oss, både av gode dager og av onde dager. Er du grunnfestet i Herren eller må du omvende deg og igjen søke Gud fremfor alt annet?