Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. (Joh. 15:5)

Noen av de som leser tittelen vil kjenne det knyte seg i magen og at mismotet spretter fram. Det snakkes ofte om kall blant troende, og det er ikke noe galt med det, men hvordan vi opplever det hele avhenger av tre ting. Hva oppfatter vi som kall? Har vi funnet vårt kall? Hvordan snakkes/forkynnes det om kall?

De som har en veldig klar forståelse over hva de skal gjøre med livet sitt og hvordan de skal tjene Gud og andre, vil ofte bli veldig oppmuntret av taler om kall, mens de som egentlig ikke vet helt ofte vil bli nedtrykt og mismodige. Har ikke Gud noe spesielt for dem? kanskje de har hørt feil og mistet kallet sitt? Kanskje de ikke er gode nok? Ofte er endel av de tanker og følelser knyttet til en ensidighet i forkynnelsen av kall, vi snakker om tydelige tjenester og ikke levd liv som tjenere for Gud og mennesker og det å bære frukt.

Vårt kall er å leve et liv for Gud og andre. Det viktige er ikke hva vi kan gjøre for Gud, men hva vi lar Gud gjøre i og gjennom oss. Det er mange som i det synlige kan se ut som om de står i sterke tjenester, men som nødvendigvis ikke bærer rik frukt i sine liv. Det har sammenheng med at hva de gjør er blitt viktigere for dem enn hvem Gud vil gjøre dem til.

Jesus er kanskje det beste eksempel vi kan bruke. Han gav avkall på sitt eget for å tjene Gud og mennesker. Han var alltid beredt til å hjelpe de svake og trengende, han hadde alltid et sannhetens eller oppmuntringens ord og han prioriterte tid til fellesskap med Far.

Jesus sa selv at de som blir knyttet nært til ham er de som vil bære rik frukt og det at vi er etterfølgere av Jesus og bærer frukt, ærer og gleder Far. Vårt kall er å elske og ære Gud og å elske og ære andre. Så er vi ulike og har ulike utrustninger som gir seg uttrykk i at noen synger, andre taler, noen skriver, andre organiserer, noen strikker og andre bygger, men dette er bare de ytre uttrykk for det kall vi bærer. Det viktigste er at vi er knyttet til Kristus og at i vi i stort og smått i hverdagen bringer det liv vi får ta del i ut til andre.