Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. (Kol. 3:1-2)

Jeg tror det er ikke bare meg som kjenner kampen rase inni meg mellom tro og tvil. Når dagene er gode så er det ikke så vanskelig å tro at Gud er god og at han er tilstede, men når dagene derimot er tunge, kalde og harde, da har tvilen så mye enklere for å komme til.

Det er ikke galt å kjenne på tvil, tvil kan også være nyttig. Den kan få oss til å søke Gud for ny åpenbaring og forståelse og den kan røske opp i hva som viser seg å være menneskekunnskap framfor åndsåpenbaring. men den tvil som rokker ved vår tro og tillit til Gud, den skal vi være på vakt for.

Tvil kan føre til at vi får et nytt, dypere og revurdert bilde av hvem Gud er, men hvis tvil formørker sinnet og tar oss bort fra Herren, så må vi gjøre noe med den. Det beste vi kan gjøre er å sulte den i hjel.

De ting vi gir næring til i våre liv er også de ting som vil vokse og bli sterkere. Så da er spørsmålet: Er det troen eller tvilen vi gir mest næring? Hvilke tanker fyller vi sinnet med, tro eller tvil? Bruker vi Guds ord som redskap for å verne og styrke troen eller lar vi tvilen få skape uro og forvirring rundt hva Guds Ord egentlig sier? Det vi mater, det vi bruker tid og krefter på, det vil vokse.

Vi lar oss lett fange inn av hverdagen og vi lar oss lett bli tatt til fange av uro og motløshet, men vi må reise oss opp mot dette i Jesu Navn og ta den autoritet som er gitt oss. Vi kan ikke unnskylde oss med at vi ba jo fem linjer, vi har et ansvar for å lese Guds Ord, bruke tid på å grunne på ordet, bruke ordet som «styrkedrikk» gjennom dagene og bruke Guds Ord mot  tvil og andre mennesketanker som reiser seg mot kunnskapen og sannheten om vår dyrebare Herre og frelser.

For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. (Heb. 4:12)

Kjemp for å både bevare og styrke troen din, den er for dyrebar til å la gå under.