Vi er veldig flinke til å finne på mange ting vi kunne gjøre for andre og for Gud hvis vi bare hadde hva andre har. Hvis vi hadde det de har så skulle vi gjort så mye mer utav det enn vi synes de gjør. Vi skulle mangfoldiggjort ressursene, vi skulle gledet Gud med bruken av dem og vi skulle hjulpet og velsignet andre.

Det er to farer ved dette og den første er at vi gjør oss til dommere over andre. Vi tror vi vet hva andre har og vi synes vi kunne gjort bedre. Egentlig vet vi ikke helt hva de har, for vi vet ikke hvilke utfordringene de kanskje møter, men skjuler. Og hva vet vi egentlig om hva de gjør med sine velsignelser? Kanskje gjør de mye i det skjulte som vi ikke vet noe om? Vi burde ikke være så opphengte i hva andre har og gjør, de står ansvarlige overfor Gud for sin bruk av livet, tiden og ressursene sine, ikke overfor oss.

For det andre, ved å fokusere på hva andre har og som vi kunne tenkt å ha tilgjengelig, så fokuserer vi på «mangler» i stede for muligheter. Vi glemmer at vi også har noe vi kan bruke til fellesskapets beste, det gjelder ikke bare de vi tror har mer enn oss.

Du har et eget lager av tid, omsorg, ressurser, Guds visdom, barmhjertighet, praktiske evner og mye annet- hva kan du gjøre med dette? Det er det virkelige spørsmålet. For å sette det inn i tallsammenheng: Det viktigste er ikke hva du tenker du skal gjøre med den millionen du drømmer om å vinne en eller annen gang, men hva du gjør med den tusenlappen du allerede har.

Hva har du?

Og om det føles litt lite og smått ut for deg, så er det ikke det hvis det deles med et hjerte som banker for Gud og mennesker. Husk at du tjener den Gud som skapte himmel og jord og at Jesus mettet ganske så mange mennesker med ei lita lunsjpakke. Ikke stemple hva du har som for lite, når Jesus rører ved det og det blir velsignet fra himmelen så kan det bli til «mat» og glede for mange.

Jeg har lett frem endel restegarn og holder på med gode, «gammeldagse» restetepper. Den enkelte farge ville ikke rukket til så mye, men sammen skal de bli til varmende babytepper. Den enkelte farge er liten i seg selv, men sammen med andre blir det noe.

Gi de minuttene du har, hjelp de gangene du kan, si de gode ordene du tenker, del det ordet du kjente kom opp i hjertet, vis omsorg, vær tilstede, lytt på ordentlig. Be Gud å vise deg hva du kan gjøre med hva du har, og ikke bruk opp tiden på å drømme om alt du skulle gjort med hva du ikke har.

Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren!  Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke. Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. (Rom. 12:10-15)