Du er bra du!

Jeg fikk en melding etter tirsdagens trening om at ene guttungen hadde gjort en «outstanding» innsats som keeper. Med tanke på at han rakk en trening etter skadeavbrudd før sykdom satte inn, var det fine og gode ord å få. Og når jeg vet at han heller ikke har stått særlig keeper de siste 2,5 årene, så varmer det litt ekstra å se at talentet hans verdsettes og fremelskes. Og tenk at noen tar seg bryet med å si at min gutt er bra (og sier jeg må si det videre).

Vi er ikke alltid så flinke til å si det til verken hverandre eller oss selv. Du er bra! Jeg er bra! Kanskje sier vi det oftere til andre enn oss selv? Vi har hvertfall veldig lett for å si mye dumt om oss selv. Du duger ikke (du glemte en av hundre avtaler). Du er en rotekopp (det er tross alt 5 kopper på benken). Du er en gris (fordi badet ikke er vasket på ei uke pga sykdom). Du er dårlig forelder (fordi du droppet en samling). Du er ikke bra nok, ikke god nok, ikke… Vi sier så mange stygge ting til oss selv som vi for alt i verden ikke ville sagt til noen andre…

Noen ganger tenker jeg så utrolig mye dumt om meg selv. Jeg kunne like gjerne stått og sagt det til mitt eget speilbilde, men hva jeg har tenkt på de siste dagene er: Hvis jeg byttet ut det speilbildet med et bilde av meg selv som lita jente, ville jeg da sagt de samme tingene? Nei! Den lille jenta som jeg vil skjerme for de stygge ordene, bor fortsatt inni meg, og hun blir ødelagt av alle de stygge tingene jeg tenker og føler om meg selv…

Jeg er ikke perfekt, jeg feiler og faller, jeg skriker og sutrer, jeg kjemper og kaver, jeg er meg. Meg som ikke er den jeg var og som også er på vei mot en annen utgave av meg selv enn den jeg er i dag. Du trenger ikke lete lenge for å finne ut av jeg har svakheter og feil, ei heller for å finne ut at jeg ikke alltid er så flink til å leve ut nestekjærlighet, barmhjertighet og tålmodighet som jeg ønsker. Men, jeg er bra nok, jeg er bra. Jeg kan ikke gjøre eller gi mer enn mitt beste, og det må jeg akseptere uten å slå meg selv i hodet og knuse eget hjerte fordi jeg ikke oppnår perfekt. Ingen av oss er perfekte, og det er faktisk den typen mennesker Jesus både elsker og bruker. Mennesker som trenger ham og som slipper han til. Mennesker som løfter frem- og opp- den perfekte som la av seg sin herlighet for å komme som lys inn i vårt mørke.

Jeg er ikke perfekt, men jeg er bra. Du er ikke perfekt, men du er bra du, skikkelig bra!

Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ (Matt. 22:37-39, egen utheving)

2 tanker om “Du er bra du!

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s