Den uka vi er inne i er for min del  blitt forandret mange ganger allerede. Det er ikke uvanlig for noen av oss det, men pga sykdommen trenger jeg egentlig godt planlagte dager og uke for å fungere greit nok og dermed slår uventede endringer litt ekstra hardt ned i kroppen min. Onsdag ettermiddag var det «slips-følelsen» som slo inn, og jeg ble sittende ganske lenge i sofaen bare for å prøve å få litt mer krefter. Heldigvis var det en av de dagene det var greit, for eneste jeg hadde igjen som jeg måtte gjøre, var å spise og ta en dusj. Jeg vet jeg var ekstra sliten pga en tur jeg hadde tatt ut, men den var viktig! For det var for å ordne en MEGA-overraskelse for guttungen som fyller 13 neste søndag. Pga omstendigheter både denne og neste helg så er jeg og storebror hans blitt enige om at vi skal overraske ham med gaven i morgen, så da måtte jeg jo ordne det.

Utpå kvelden når jeg skal ordne noe sukker jeg:
– Guri hvor sliten jeg er Gud
– Jeg vet det. Og du trenger ikke late som (overfor meg) vet du, er det rolige svaret jeg får.
– Jeg vet det, og det er jeg innmari glad for, er mitt gjensvar og så kommer hva jeg akkurat hadde lest opp i tankene igjen.

Moses holder avskjedstalen sin overfor Israelsfolket og han minner dem om at hvis de elsker Gud av hele deres hjerte og sjel, tar vare på hans bud og følger dem, så vil Gud selv gå foran dem og nedkjempe deres fiender når de går inn i det lovede landet. (bl.a. kap 9 i 5.Mos).

Og det ble så godt for meg å huske på, det er mange kamper jeg ikke trenger å kjempe i egen styrke. Mye kan jeg overlate  til Gud. Og det å elske Gud og holde hans Ord, det kan jeg gjøre om jeg er sliten eller ikke. Når jeg velger Gud og lydighet mot ham, så vil han passe på meg og kjempe for meg. Jeg trenger ikke streve meg ut., det er greit at det er dager jeg ikke orker eller klarer mer.

En av de tingene jeg er så takknemlig for er at vi har en Gud som vil vi skal være ærlige med ham om hvordan vi har det. Han vil ikke vi skal late som om alt er bra når det ikke er det. Han ønsker ærlighet fra et hjerte som stoler på ham, han tåler faktisk hele oss. Og det er godt å vite når det er dager og kvelder som jeg har nå. Jeg trenger ikke late som overfor Gud, jeg kan være meg som jeg er akkurat der og da.

Hvordan er det med deg? Våger du å være ærlig overfor Gud om hvordan du egentlig har det? Jeg vet om flere som ikke kan fordi de tror de må være sterkere og modigere enn de egentlig er. De tenker at hvis de taler de rette ordene om tro, så ser ikke Gud tvilen i deres hjerter. Om de smiler, så er tårene gjemt for alles øyne (også Gud sine). De kommer til Gud med masken sin på, og dermed får heller ikke Gud rørt ved dem med sin Ånd slik han ønsker. Men kjære bror, kjære søster. Du trenger ikke late som overfor Gud. Kom som du er, la han elske deg, bære deg og hjelpe deg videre. Vær ærlig med deg selv og overfor Gud, er du det så åpner du også opp for at han kan bli den styrke og trøst, den hjelper og helbreder, det lys og den Far du trenger.