En av kirkebønnene har formuleringen over; vi ber om godt og tjenlig vær, og det er vel en særs aktuell bønn i disse dager. Sør-Norge hadde hatt godt av større mengder nedbør slik at knusktørre skoger hadde blitt bløytet opp og jeg tror også det er ganske mange bønder av ulike slag rundtforbi som kunne tenkt seg nedbør. Men hva er godt og tjenlig vær? For det kan da være så mangt, kan det ikke?

Hadde vi spurt noen mennesker så hadde vi sikkert fått endel ulike svar. Noen ville være basert på personlige preferanser (jeg liker/-ikke sol og varme), andre ville dreid seg om andres behov (stakkars de eldre og alle husdyrene), noen ville tenkt på den større sammenheng (som skogbløyte for å forhindre branner eller jordbruket), mens noen igjen ville hatt holdningen vi tar hva som kommer og ikke tenkt verken den ene eller andre veien.

Jeg satt og tenkte på denne bønnelinjen i en annen sammenheng: Hva er godt og tjenlig «vær» i mitt liv? Hvis jeg ber om at Guds vilje skal skje i mitt liv, så ber jeg egentlig om at hva som er godt og tjenlig skal skje. Men ber jeg utfra personlige ønsker og mitt ståsted eller ber jeg om at Gud skal få sin vei med meg og at hva han ser som best for meg- både personlig og i den store sammenhengen- er hva som må skje?

Hva er godt og tjenlig vær i våre liv?

Det er ikke bare gode dager, for da ville vi blitt overfladiske, manglet dybde, søkt Gud sjeldnere og mindre intenst, stolt mindre på Gud og mye annet.

Det er ikke bare tunge dager, for da ville vi slitt med å holde hode over vann, kjempet konstant mot motløshet og strevd med å finne styrke til å stå opp enda en dag.

Det er en blanding av sol og regn, av gode stunder og utfordrende stunder. Som naturen går gjennom årstider og også trenger ulikt vær for å fungere som den er ment, så trenger vi ulike årstider og «vær/føreforhold» i livet for at vi skal modnes og styrkes.

Troen, avhengigheten og tilliten til Gud vokser mest i de tyngre tidene, men vi trenger også å oppleve at det er dager der det er godt å leve, at lovsangen flyter utav hjertet og at vi smiler til alt og alle. Så er det slik at noen blant oss får mye mer av de tunge tidene enn de gode tidene, men da må vi aldri glemme Guds svar til Paulus da han ba om at tornen måtte bli fjernet: Min nåde er nok for deg. Tenk det, Paulus ble ikke kvitt tornen, men han ble overøst med Guds nåde for å kunne gå igjennom dette som mer enn en overvinner!

Tør vi be Gud om å gi godt og tjenlig vær inn i våre liv og så avslutte med; må din vilje skje, og ikke min?

*****
Siste innlegg på den andre bloggen er om et tema som sjeldent snakkes særlig om, vitnesbyrdet som kommer gjennom et prøvet liv. Her er et lite utdrag:

Det er noen ganger at de prøvelser vi går igjennom ikke er en test av vår tro eller fordi vi skal likedannes Jesus mer, noen ganger opplever vi å havne i utfordringer og prøvelser fordi Gud trenger noen han kan vise sin storhet og herlighet på slik at det blir et vitnesbyrd for mennesker rundt. Enkelte vil ikke høre Gud Ord, men de kan ikke unngå å se Guds storhet og allmakt når han viser sin herlighet og kjærlighet gjennom menneskers liv.