Tilgi meg tornekrona Jesus

På vei til byen, en 25 minutters kjøretur, satt jeg og ba. Jeg ba blant annet om å måtte få vokse i kunnskap og kjennskap til Gud. Ei lita stund senere begynte jeg å tenke på da soldatene flettet en tornekrone og satte på Jesus sitt hodet. Ordene som kommer blir et lite og spinkelt forsøk på beskrive hva jeg tenkte og følte, og de vil bare røre overflaten, for ordene mine dekker ikke hva som rørte seg på innsiden min. Jeg vet at dette, som mye annet, er ting Guds Ånd må åpenbare for oss, så jeg har bedt mer enn normalt om det over dette, for bare ord kommer til kort.

Det begynte med at jeg tenkte på noe jeg hadde lest om mulige tornebusk-typer som kunne ha vært brukt til å lage tornekronen, for det var visst en 30-40 forskjellige av dem i det området på den tiden. Noen med lange torner, andre med korte, noen med mange, andre med få. Men uansett hva slags type det ble brukt, noe som egentlig ikke er viktig å vite, la oss ikke glemme den dypere meningen.

Jesus var anklaget for å være en konge som ville ta over makten og det er i det henseende vi må se på situasjonen med tornekrona. Soldatenes tornekrone var ikke bare en liten plage Jesus måtte igjennom, den var et hån og en fornektelse av Jesus som konge. Hah, du skal liksom være konge? Her er hva vi mener om det!

På den tiden var det vanlig at den rådende regent, Cæsar, bar en krone med friske blader. En flettet krone var dermed et «kongelig» symbol og et symbol som ble holdt i ære. Det at soldatene tar dette symbolet og vender det inn til en fornedrelse og vanære er også et tegn på at de fraskriver seg Jesu som konge og hans makt som herre og konge.

Og det er her det begynte å slå inn over meg, alle de gangene jeg har plassert en tornekrone på Jesus sitt hode. De gangene jeg har nektet å bøye meg for ham og ville være herre i eget liv, de gangene jeg har visst hva han sa men likevel gjorde hva jeg følte for. De gangene jeg ikke har underlagt meg hans kongemakt og herredømme over mitt liv, for jeg sier han er min herre og konge, de gangene har jeg ikke vært bedre enn soldatene som trykket kronen ned over hans hode slik at tornene stakk inn i huden og fikk blodet til å renne…

Jeg har ikke bokstavelig talt trykket en tornekrone på Jesu hode, men med mine handlinger, mine tanker og mine valg har jeg på en indirekte måte gjort det flere ganger.

Vær så snill, ikke bare avfei dette som deprimerende eller litt ekstreme tanker. Det er et alvor i det å avvise Jesu herredømme i våre liv som vi ikke må mindregjøre eller feie under teppet. La oss våge å se ærlig på egne liv og innrømme at vi er ikke så overgitte som vi liker å overbevise oss selv om (jeg snakker kanskje mer til meg enn deg nå). Jesus er vår frelser, men han er også vår herre og vår konge. I alt skal vi underlegge oss hans vei og vilje, i alt er det hans ord som skal veie tyngst, i alt… ikke bare når det passer meg eller jeg føler for det.

Jesus, jeg ønsker å krone deg som konge i mitt liv, men jeg har feilet så mange ganger fordi jeg er sta, egenrådig og har ville hatt kontrollen selv. Tilgi meg for alle de gangene jeg har trykket tornekrona ned på ditt hode gjennom å nekte å underlegge meg ditt herredømme. Takk for at også dette har du sonet for og at det er tilgivelse og renselse for meg. Se i nåde til meg og skap i meg et rent hjerte og en stødig ånd så jeg med letthet og glede kroner deg som konge i både tanker, ord og gjerninger. 

2 tanker om “Tilgi meg tornekrona Jesus

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s