Herrens navn er et festningstårn, den rettferdige løper dit og finner vern. (Ordspr. 18:10)

De to ordene har gått igjen i hodet mitt de siste dagene. Søk Herren.

Vi vet det er riktig men likevel har vi så lett for å søke trøst, hjelp, støtte og svar mange andre steder før vi som siste løsning kommer til Gud. Men egentlig skulle svaret på alle våre utfordringer være søk Herren

Når mennesker sårer deg, søk Herren.
Når jobben er slitsom, søk Herren.
Når ekteskapet skranter, søk Herren.
Når barna tar dårlige valg, søk Herren.
Når mulighetene er flere, søk Herren.
Når uro råder, søk Herren.
Når gleden bobler, søk Herren.
Når resultatene er gode, søk Herren.
Når resultatene er negative, søk Herren.
Søk Herren, uansett hva som skjer.

Vi sier så fint at vi har Gud først i hjertet og livet, men hvordan vi handler når ting går enten veldig bra eller veldig dårlig viser oss at vi er ikke så helhjerta, så overgitte og så trofaste mot Gud som vi liker å tro vi er. Er vi ærlige så vet vi at vi skulle elsket Gud mer enn vi gjør, vi skulle sprunget til ham mye oftere og vi skulle lengtet etter å sitte sammen med ham i stillhet.

Svaret på vår lunkenhet, på vår manglende overgivelse, er søk Herren.