Sommertanker kan ta oss de merkeligste og mest beroligende steder. Vi kan havne i skyer eller grønne skoger eller vi kan oppleve varme og nærhet. Jeg hadde en total fridag der jeg etter bibellesning på morgen pakket mat og annet og satte kurs mot stranden, heldige meg som har det to minutters bilkjøring unna. Og der gikk dagen mens fluene suste, måkene tidvis skrek, sola stekte og vannet avkjølte. Litt lesing ble det også, men viktigst var tenke- og bønnestundene inni mellom.

Den ene gangen kom mindreverdighetsfølelse opp i tankene mine og jeg måtte erkjenne at jeg flere ganger har kjent på følelsen av å bli oversett, tilsidesatt og av å være mindreverdig. Når jeg har krefter til å gå ut og møte andre er mye bra, men når jeg ikke har de kreftene merker jeg hvor få som går andre veien, og da kan noen ganger de tankene og følelsene komme. Og jeg tenkte at jeg tror jammen med det er flere som føler det slik, og ikke bare i forhold til mennesker slik jeg gjør, men også i forhold til Gud. Har du noen ganger kjent på følelsen av å være ubetydelig for Gud?

Det er enkelte som hardnakket påstår at Gud har mange større og viktigere ting å ta seg av en en liten sjel som meg og deg. Hvorfor skulle vi forvente at Gud skulle møte oss personlig når det er så mange store og langt mer viktigere ting å ta seg av? Hvorfor skulle Gud se deg? De tenker kanskje ikke over hva de sier og hvilke følelser de skaper i andre mennesker, men flere sliter med mindreverdighetsfølelse i forhold til Gud fordi andre mennesker med ord og gjerning har fortalt dem at de er ikke viktige nok.

Det er to historier jeg tenkte på som motbeviser dette ganske kraftig, og vi kunne nok funnet mange flere. Bibelen er også tydelig på at Gud elsker den enkelte og ser den enkelte, at det er ingen som er ubetydelige for ham og at han alltid har mer enn nok tid, nåde og kjærlighet til den enkelte. Du vet, Gud er ikke bundet av tid slik vi er. La oss ta historien fra GT først. Hagar er  ute i ørkenen med den unge sønnen sin Ismael. Hun har gitt opp og hun føler seg både ubetydelig, tilsidesatt og tråkket på. I sin frustrasjon, sorg og smerte så får hun en erfaring med Gud som gjør at alt forandrer seg. En Guds engel kommer til henne og gir både råd og forteller om hvordan fremtiden skal bli. Etter dette møtet setter Hagar navnet «du er en Gud som ser meg» på Herren. Gud så henne og viste omsorg for henne og gutten, hun var ikke ubetydelig, sønnen var ikke ubetydelig, det var en Herre som var «den Gud som ser meg». Historien kan du lese i 1. Mos. 16

Den andre historien er fra NT og er når Jesus og Jairus er på vei til Jairus sitt hus. Plutselig opplever Jesus at en kraft går ut fra ham og han stopper opp og spør hvem rørte ved meg? Disiplene, og sikker flere av de som hadde trengt seg rundt Jesus, sier at det er så mye folk her at det er da helt umulig å vite! Det er jo mange som er borti deg og så spør du slik? Men Jesus vet at noen rørte ved ham fordi han opplevde at en kraft gikk ut av ham, det var ikke bare det at noen hadde dunket borti ham, men noen hadde bevisst rørt ved ham. Og hva jeg tenker meg er en sammenbøyd, forskremt og redd dame sier forsiktig at det var meg, jeg rørte ved deg. Jesus ser ikke på henne med forakt, men han må ha hatt et blikk fylt med nåde og kjærlighet, for nettopp det at kraften gikk ut av ham må ha gjort at han visste at noen med behov, med tro og med lengsel hadde bevisst strukket seg ut og rørt ved ham fordi de trengte et mirakel. Kvinnen kaster seg ned foran føttene hans og forteller historien sin og hva som har skjedd og Jesus hører henne ut før han sier: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.» (Mark. 5:34). En kvinne som nesten ingen ville ha med å gjøre, som ble sett på som ubetydelig og som nok også følte seg slik (hun snek seg tross alt opp bak Jesus i stede for bare å rope ut sitt behov eller gå direkte til ham) får erfare at Jesus hadde tid for henne også, og ikke bare tid, hun får høre ordet»datter», tenk hvilken kjærlighetserklæring det er da! (historien er i Markus kap 5, fra v 21)

Gud har tid for deg, du er ikke ubetydelig for ham, akkurat som han hadde tid for de to kvinnene jeg har nevnt, har han tid for deg. Han elsker deg og han ønsker at du skal komme til ham med dine behov, din uro og dine bekymringer. Ikke tro at du er ubetydelig, du er høyt elsket, du er Guds sønn/datter.