Vår Gud, du skal dømme dem. For vi står maktesløse overfor denne store styrken som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg. (2. Krøn. 20:12)

Vi liker å ha ledere som vet hva de skal gjøre, hvordan floker skal løses og hvordan de skal få en gjeng motløse, nedtrykte og fryktfulle undersåtter til å kjenne på håp og mot. Slik var det ikke helt da Israel og kong Josjafat fikk høre at det kom ikke bare en, men tre hærer mot dem. Fiendene hadde slått seg sammen for å banke Israel sønder og sammen og kongen var rådløs, og innrømmet det. Det er en leder det står respekt av. Han lot ikke som han visste og heller ikke tok han på seg den modige og staute masken. Han åpnet seg og viste sin sårbarhet, rådvillhet og manglende innsikt for hele folket. Han var ærlig om både situasjonen landet stod i og hvor han som leder stod oppi det hele.

Josjafat viste oss den bedre vei å gå når vi opplever å stå i utfordringer og problemer. Ikke søke mennesker eller prøve i egen styrke og med egen kløkt, men legge alt fram for Herren og vente. Josjafat ble redd da han fikk beskjeden om hærene som stod mot dem, men han lot ikke tidspress påvirke seg. Normalt sett skulle vi tro at han ville rasket sammen den hær han kunne og komme seg avgårde i full fart for å forsvare landet, men nei, han søkte Herren og utlyste en faste. En faste! Ikke noe snarlig avgjørelse og handling, men en erkjennelse av at jeg vet ikke men du Gud, du er god, barmhjertig og nådig, og også denne gangen kan du hjelpe oss. Vi har sviktet deg, men vi stoler på din miskunn og nåde. Hjelp oss Gud! Vis vei! Kjemp for oss!

Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få. (Jak. 1:2-5)

Står du oppi situasjoner i livet der du ikke vet ut eller inn? Er du fryktfull og mangler visdom? Søk Herrens ansikt! Ikke gjør en hel haug av ting bare fordi du føler du må gjøre noe, legg det frem for Gud og vent på svar. Ikke søk mennesker, bøker og nett for kloke løsninger, legg det fram for Herren og vent på svar. Utøs ditt hjerte for din Gud og Far, og vent på svar. Vent til du får visdom ovenfra, til det plutselig åpner seg dører, til det plutselig skjer noe. Ikke la deg friste eller tvinge til å gjøre noe annet enn å legge det frem for Gud, stol på ham og hans vilje til å hjelp og vent.

Bare hos Gud skal jeg være stille, fra ham kommer mitt håp. Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle. Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud. Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt. (Sal. 62:6-9)