Jeg stappet foten inn i dusjen og fikk skylt av alt sandstøvet som hadde festet seg da jeg var på stranden, når jeg holder på med den siste (av de to jeg har) så kommer en historie fra Bibelen opp i tankene. Det er Jesus siste kveld med disiplene og han viser seg som ydmyk og med tjenersinn. Ingen av disiplene har tenkt tanken på å vaske veistøvet av beina til de andre, men Jesus gjør det og sier siden at de skal ta lærdom av dette. Hva jeg derimot ble tyggendes på var de få ordene mellom Peter og Jesus

Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» (Joh. 13:6-10)

Jesus poengterer at siden de var rene trengte de bare å få vasket bort støvet som hadde festet seg til beina etter som de gikk med sandaler på støvete vei, akkurat slik jeg måtte.

Som frelste er vi renset i Jesu blod, men vi vet alle at vi går ikke gjennom dagene uten at utfordringer og prøvelser kommer inn, og vi klarer ikke alltid å takle ting så godt som vi vet vi burde. Vi sier feil ord, vi kan bli såret av andres ord og oppførsel og mye annet. Vi feiler og faller i mangt og dette etterlater, for å si det litt banalt, støvflekker på sjelen. Heb. 12.1. sier at synden lett fanger oss inn, og jo mer vi er opptatt av oss selv i stede for å ha vårt indre blikk rettet på Jesus, jo mer vil vi oppleve å feile og falle.

Det er de som mener at vi etter frelsen ikke trenger å ta nye oppgjør med synd, men dette stemmer ikke med hva som står i de nytestamentlige brevene. Her oppfordres vi til å kjempe mot synden, ikle oss det nye mennesket, legge av oss det gamle og vi blir minnet om at skulle vi synde og så bekjenner dette «er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urettt». (1. Joh. 1:9).

Jeg er i perioder flink til å sette meg ned på kvelden og gå igjennom dagen som gikk. Er det noe jeg har feilet eller falt i så ser jeg lite poeng i å bortforklare det, for sannheten er jo at jeg feilet, jeg kom til kort og derfor må jeg legge meg flat innfor Gud og be om tilgivelse, nåde og hjelp til å klare bedre. I andre perioder er dette langt fra tankene der jeg utslitt ramler i seng.

Hvorfor er dette egentlig viktig? Vi skal vel ikke være overfokusert på synd? Nei, vi skal ikke. Men vi vet alle at hvis vi lar ting fange oss inn, om vi lar sårethet gå over til bitterhet, hvis vi ikke tar tak i vårt urettmessige sinne eller annet, så vil det ikke forsvinne av seg selv, det vil bare bli verre. Og så en veldig viktig ting, lar vi slike ting få feste seg i vårt sjel så vil vi ikke se Gud klart fordi vår synd og uvilje til å omvende oss stenger ham ute. Vi bygger opp et forheng i vårt indre ved å ikke ta oppgjør med vår synd og våre feil og mangler. Forhenget i tempelet revnet da Jesus hadde fullført verket og med det så åpnet han opp veien for at hver enkelt av oss kan oppleve et nært fellesskap med Gud. Hvis vi tillater «flekker på sjelen» er det som å sette opp et nytt forheng i vårt indre, men denne gangen er det vi som stenger Gud ute, vi frarøver oss selv sjansen til det nære fellesskap med Gud som vi alle lengter etter å oppleve mer av.

Å ta en kveldsvask av sjelen er noe vi skal gjøre med ydmykhet og ærlighet. Vi fortjener ingenting av Gud men vi skylder ham alt, derfor er det viktig at vi gjør noe med de ting som ikke er til hans behag. Vi kan ikke ta oss i nakken for å bli bedre, men vi kan ydmyke oss og innrømme at vi er ikke bedre og vi klarte ikke bedre, så ber vi om tilgivelse og om å bli fylt av Gud slik at vi likedannes Kristus mer og mer. Vi skal ikke lete etter feil, men vi omvender oss fra de vi blir minnet om. Vi skal ikke slå oss selv i hodet fordi vi feilet, men bøye kne og be om nåde og vi skal heller ikke finne opp feil som ikke er der. En ærlig innrømmelse av at vi vet vi ikke klarer selv, en bønn om tilgivelse i tillit til Guds godhet og Hans enormt store vilje til å tilgi og en bønn om å bli sterkere i Herren så vi neste gang klarer bedre.

PS! Jeg må bare få sagt dette, jeg har de siste par uker valgt bort å svare på kommentarer grunnet ferietur og annet, men jeg leser alle og er takknemlig for alt det gode dere deler. Ønsker dere en velsignet sommer videre.