Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. (Kol. 3:1-3)

Jeg satt ute og leste i ei bok da naboen startet opp motorsaga og begynte å dele opp trær som var felt tidligere. Jeg prøvde å få med meg hva jeg leste, men måtte gjenta avsnitt både to og tre ganger. Jeg sukket litt, ikke fordi jeg ble forstyrret i lesinga, men fordi jeg merket at støyen begynte å kjennes på kroppen. En av tingene jeg sliter med pga ME’n er lydintoleranse, og motorsaga gikk over den dagens tålegrense. Jeg kjente at slitenheten begynte å sige inn og at smerter i kroppen ble mer merkbare. Så kom det en rar dur fra motorsaga og det ble tyst. Plutselig så hørte jeg latter fra et nabohus ganske langt unna, jeg hørte vinden som blåste, jeg hørte at det var liv i naturen og en tanke ble tydelig inni meg. En liten, men viktig, påminnelse: Du må fjerne støyen fra livet ditt slik at du tydeligere kan høre hva Gud sier til deg.

De stemmene, den gleden, vindens svake hvisken og alt det andre forsvant i lyden av motorsaga. Og ikke bare det, ståket gjorde meg sliten og vondt. Akkurat slik denne verdens mas og ståk gjør at vi blir slitne og vonde i vårt indre. Ikke bare kjenner vi at det tynger, men vi merker også at det hindrer våre ører fra å høre hva Gud taler til oss gjennom sitt ord og når vi ber. Jo mer vi har av denne ståken rundt oss, jo vanskeligere har vi for å merke hvor tilstede Gud er i vår hverdag, og for mange vil det også hindre dem fra å merke at Gud taler til dem gjennom sitt ord når de leser.

Det er mange ting vi ikke kan gjøre noe med, og da er det viktig at før vi går inn i de situasjonene fyller oss med Guds ord og også ber om hjelp, nåde, beskyttelse, lys og visdom. Men endel ting kan vi stoppe, vi kan nekte å «alltid» være opptatt, vi kan nekte å «må delta i alt», vi kan si nei til å stille opp på enhver ting vi blir spurt om og vi kan sette rammer for hvor mange aktiviteter det er greit at den enkelte i familien deltar i.  Det er endel slike ting vi kan gjøre, men enkelte vil ikke fordi det å være opptatt gjør at de føler seg viktige, de føler seg som de fleste andre, de har mulighet til å møte folk og til å sladre (ehh, dele siste nytt) og annet. Men velger vi en fullpakket dag, uke og kalender, så velger vi også bort Gud.

Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den. (Matt 7:13-14)

Vi må prioritere tid med Gud foran alt annet, det er det viktigste vi gjør. Og ikke bare må vi prioritere, men vi bør sette av en fast tid som kan overholdes de aller fleste dager. Ting kan selvsagt skje, men tid i bønn og bibel må/bør vi finne tid til uansett. Vi må selv velge å fjerne mye av det ståket som er rundt oss ved å ikke delta i det samme rotteracet som mange «i verden» holder på med. Vi mister ikke noe viktig ved å fjerne oss fra rotteracet, men vi mister det viktigste ved å delta i det- nemlig nærhet og fellesskap med Gud.

Du gir varig fred til dem som har et stødig sinn, for de stoler på deg. Stol på Herren til alle tider, for han, Herren, er en evig klippe. (Jes. 26:3-4)