Dagene som ledet opp til kvelden
var fylt med kaos, forberedelser og forventning.
Vi hadde mye å gjøre og tankene var mange,
pynt skulle frem og minnene kom.

Stjerna lyste og ledet vei,
minnet oss om håp og tro.
Sangene om glede og fred på jord,
minnet om englesang den mørke natt.
Gaver ble pakket inn
og tankene gikk til den konge som kom,
et lite og uskyldig barn
som bragte frelse og kjærlighet stor.

Jula ringes inn.
Kvelden vi har ventet på er her og for et lite øyeblikk fanges vi inn.
Vi gleder oss over festmat mens det Levende Ord bare får litt plass.
Barna er hovedfokus mens Barnet i skyggen kommer.
Lysene rundt oss skinner sterkere enn Lyset inni oss
og gavene til hverandre tar plassen til Gaven.

Men det er bare for en liten stund,
for hadde det ikke vært for Barnet, Lyset, Ordet og Gaven,
hadde vi ikke vært her og feiret.

Men nå er tiden for at jula skal ut.
Stjerna er slokket.
Sangen er stilnet.
Krybben er tom
og hyrder og vismenn har dratt hjem.

Nå skal jula ut.
Håp til den nedbrutte.
Glede til den triste.
Trøst til den sorgfulle.
Fred til den fortvilte.

Julas budskap om fred på jord,
om kjærlighet så stor,
er like levende denne dag
og julas budskap skal fortsatt ut.

Den skal kles i ord og kropp
og gjennom hver enkelt av oss,
bringe til verden ut
budskap om en Gud og frelser stor.

For hver sjel på jord er det fred å få
for hvert et knust hjerte er det hjelp å få.
For den fortvilte finnes det svar å få,
og den motløse håpet vil se igjen.

Nå skal jula ut.