Torsdags morgen var det den store bankkort-jakten her i huset. Yngstemanns første spørsmål etter å ha stått opp er: Hvor er bankkortet mitt? Jakten går gjennom alle de vanlige stedene og noen uvanlige, men kortet er og blir borte. Jeg tenker tilbake og kommer på siste gang jeg så det og sier det, etterfulgt av at han har da brukt det etter det? Noe han sier han ikke har.

Mange ganger opplever vi ting i livet som gjør at vi står litt rådville. Vi vet ikke hvordan vi skal håndtere hva som skjer og uansett hva vi prøver så kommer vi ikke nærmere en løsning eller et svar. Vi har lett for å søke hjelp og svar i mennesker, tidsfordriv og også andres taler og bøker, men svaret vi søker er og blir borte.

Det er frustrerende, for vi trenger å vite hva vi skal gjøre og hvordan vi skal håndtere det hele, men vi klarer det bare ikke. Kanskje er ikke svaret vi leter etter så langt unna likevel?

Jeg finner til slutt ut at jeg får jo gå og kikke på siste plass jeg med sikkerhet visste at kortet hadde vært, nemlig i lommeboka mi. Jeg hadde hatt det med en gang for å overlevere det til ungen som den gang ikke ville ha det, men jeg pleide alltid legge det fra meg på pulten hans. Fordi jeg visste hva jeg pleide å gjøre så sjekket jeg ikke egen lommebok. Og der var kortet… Jeg lo godt og leverte det til ungen som ble fornøyd siden dette er dagen de kan gå bort fra skolens område og til sentrum i langfri.

Jeg humrer for meg selv når tanken slår meg, hvor lett vi har for å gjøre det samme. Vi vet hvor vi ofte har funnet svarene tidligere, men likevel så søker vi dem andre steder. Hvorfor åpner vi ikke bare Guds Ord og leser hva Gud har sagt? Hvorfor dykker vi ikke ned i Bibelen og kommer ikke opp før vi vet hva Gud sier? Hvorfor er det bare korte bønner om hjelp og svar og ingen leting i Ordet?

Vi vet at Guds Ord er lykt og lys for vår fot og at det er mange ledesnorer å følge. Vi vet at Gud taler til oss ikke bare gjennom at vi leser, men også ved å gjøre ordet levende og virkekraftig på en ny måte. Noen ganger ser vi det tydelig med en gang, andre ganger trenger ting å få virke og vokse litt i oss før vi oppdager at vi har svaret. Akkurat som med Jesus. Det var ikke mange som ventet en frelser i babyskikkelse, noen så og hørte englesang og trodde budskapet de hørte med en gang, mens andre trengte tid før sannheten gikk opp for dem.

Ja, jeg fryder meg over dine lovbud, det er de som gir meg råd.

Herre, lær meg den veien dine forskrifter viser, så vil jeg alltid ta vare på den! Gi meg forstand til å ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte! Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede.

Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv.

Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.

Du er mitt vern og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.

(Sal 119; 24, 33-35, 50, 105, 114)