Troen må prøves

Det er over 16 måneder siden jeg tenkte at jeg trenger sikkert bare ei uke eller to med hvile så er jeg tilbake. Men slik gikk det ikke og jeg sitter fortsatt her og kan knapt lese eller være på dataen (noe dere sikkert har forstått av den manglende publiseringen denne tiden). Å finne glede oppi det å ikke kunne gjøre ting som vanligvis bringer litt mening og gir styrke er tungt. For hva er egentlig gleden i å ikke kunne lese mer enn noen setninger før hodet går i tåkegele og tankene kræsjer? Jeg har en som jeg holder fast på og det er at fordelen ved å ikke kunne lese mer enn ett par-tre vers om gangen er at jeg får mer tid til å tenke grundig igjennom hva jeg leser. Og jeg er fortsatt i versene jeg hadde oppe i forrige innlegg.

Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. (Jak. 1;2-4)

Det er to tider i livet der mennesker ofte mister troen, enten i de gode dagene eller i de veldig tunge. Velstand og lykke kan trekke mennesker bort fra Gud, men det kan også prøvelser og tunge tider, bare tenk på lignelsen om såkornet og hva som skjedde med det som havnet i tornebuskene (Mark 4;7, 18-19). Kanskje er det slik at ektheten i troen vår ikke er så stor som vi mente den var? For ikke all tro er tro fra Gud. Enkelte tror fordi de er «oppdradd» til det, andre fordi det høres fornuftig ut. Denne troen, som er menneskets egen tro, vil sjeldent tåle sterke prøvelser. Så er det de som tror fordi Gud selv har overbevist dem og en tro gitt fra Gud (som den pånyfødte har), vil tåle ganske mye.

Det står skrevet om Jesus at han lærte lydighet gjennom å lide (Hebr 5,8) og jeg har flere ganger hørt at det da blir henvist til den lidelse han gjennomgikk i Getsemane og på korset. Dette er ikke tilfelle, han lærte det gjennom oppveksten og som ung voksen. Den motstand, misforståelse og alt annet han møtte gjennom hele sitt liv og tjeneste, det var i de prøvelsene lydigheten ble styrket og utviklet. Getsemane og korset var der Jesus viste at han «kunne» lydighet.

Peter, som Jakob, skriver også om det å glede seg over at troen blir prøvet, han nevner at det er viktig og at når forgjengelig gull prøves i ilden så er det selvsagt at troen som er mye mer verdt også prøves i ild (1.Pet.1,6-7).

En sann tro, den tro som er gitt oss av Gud, vil tåle prøvelser og den vil komme styrket ut. Jakob sier at det skaper en utholdenhet, en tålmodighet, i oss som vi skal bruke til det gode. De gode gjerninger og det fullkomne mennesket Jakob snakker om er ikke en kristen som er perfekt og aldri gjør noe galt, det er derimot et Guds barn som er underveis. En troende som modnes og vokser gjennom prøvelser av både liten og stor karakter og som lærer å leve et liv i lydighet, utholdenhet, i tillit og ved guddommelig hjelp og kraft.

Det er i de dypeste dalene når vi føler oss mest uverdige og mest udugelige og svake at vi virkelig lærer Gud å kjenne. Det er også i de stundene vi viser- ved vår bestemmelse og våre ord og liv- om vi vil tjene og ære Gud ikke bare for det gode han gir, men også på tross av alt vi må stå igjennom. Jo mer prøvet en tro er, jo mer skinner den for Guds og menneskers ansikt og jo stødigere står det mennesket i livets stormer.

4 tanker om “Troen må prøves

  1. Takk for kloke ord i de siste innleggene! De gav mye inspirasjon 👍 det er et ord i verset du viser til: «men»…. ( Men utholdenheten må føre til). Hva tenker du rundt det? Ønsker deg en svært velsignet helg⚘

    • Heisann Lillemy,
      beklager så sent svar. Hadde noen dårlige dager (ehh, uker) og da jeg endelig fikk opp dataen igjen så gikk denne litt i glemmeboka. Men du fikk meg til å tenke mye over flere dager med spørsmålet ditt, som jeg synes var utrolig bra!
      MEN… vi tenker ofte ikke over hvor viktige enkelte ord er for et vers sin betydning, men jeg oppfatter dette som at vi stilles på valg. Vi kan ikke bestemme hva vi møter i livet, men vi bestemmer hvordan vi møter det (og med hvilket sinnelag og i hvilken kraft). Paulus sier til dem at de vil bli prøvd, men de må la lidelsen virke fram noe godt i dem.
      Vi kjenner vel alle mennesker som pga livers utfordringer og nederlag har blitt bitre, egenrådige og motløse? Det er nødvendigvis ikke fordi de har møtt så mye verre og vanskeligere ting enn mange andre, men mye mer hvordan de har reagert på hva de opplevde. Valget om å la ting vi møter i livet bli et redskap til noe godt og for det gode, er et valg vi alle har, men ikke alle tar det. Og det synes jeg Paulus setter fingeren på; la hva du opplever trekke deg nærmere Gud og inn i større avhengighet til ham slik at han kan forme deg, støtte deg og hjelpe deg.
      Slutter her, selv om jeg kunne fortsatt ei god stund, du satte som sagt tankene i gang hos meg 🙂
      Ønsker deg gode opplevelser, varme klemmer og styrkende ord.
      Guds fred og velsignelse, og en kjempeklem ❤

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s