Vi kan noen ganger glemme at frelsens grunn ikke bare er starten av vandringen med Gud, men hele fundamentet. Vi blir aldri så modne og sterke i troen at vi ikke trenger å vende tilbake og minne oss selv om hva korset betyr for oss. Hvordan kan vi? Hele kristenlivet bygger på nettopp dette! Vi vil gjøre oss selv en stor tjeneste ved å stadig vende tilbake til dette, å minne oss selv om hva vi har i frelsen, hva vi har i Jesus. Og spesielt i de tider der vi ikke føler oss frelst er dette viktig, for nåden vi har mottatt i Kristus er ikke basert på- eller avhengig av- følelser, det er en tilstand. Vi er ikke mer eller mindre frelst avhengig av hvordan vi føler ting, frelsen er fullstendig, alltid- og det er alltid bygget på Jesus og hans soningsoffer, død og oppstandelse.

Når vi blir frelst så blir vi ved troen ett med Kristus. Det Jesus gjorde blir nå tilregnet oss som om vi skulle ha gjort det selv. Han gjorde for oss det vi ikke kunne klare selv og vi får fullt og helt del i det. Det står at vi både er korsfestet med Kristus (Gal.2:20), at vi døde med ham (Rom 6:8), at vi ble begravd med ham (Rom 6,4) at vi skal være ett med ham i en oppstandelse lik hans (Rom 6,5) og at vi faktisk også er satt i himmelen med ham! Fantastiske gode Gud og vår herlige og dyrebare frelser! Og ingen ting av dette har noe å gjøre med hva vi selv har gjort eller er, det er bare Jesus.

Når Guds Ånd har åpenbart for oss at vi har trosset og syndet mot en allmektig og hellig Gud, og vi får se at hva Jesus gjorde ble gjort for oss, så er vårt valg om vi vil bøye kne og ta imot. Frelsen er og blir en gave fra Gud (Ef. 2:8) og vi kan aldri skryte av en gave vi har fått som om det er belønning for noe vi har oppnådd. Vår frelse er ikke mest Jesus og litt meg, det er bare Jesus- og slik er det for evig.

Kristenlivet har ikke sitt startpunkt ved korset for å så bevege seg videre i nye ting, nei det er her det begynner, her det leves og her det vil avsluttes. For det er på grunn av Jesus vi er frelst, det er i Jesus vi blir bevart i frelsen og det er i Kristus vi har blitt velsignet med all Åndens velsignelse i himmelen.

Vi måler ofte vår frelsestilstand etter hva våre følelser og omstendigheter sier, men dette er alltid feil. Frelsens grunn er aldri meg og mitt, men alltid Jesus og hans. Hva Jesus har gjort og er, er det eneste som teller. Når jeg gjennom frelsen har blitt gjort rettferdig innfor Gud, så er jeg alltid det. Vi kan bomme i vår helliggjørelse, men vi er aldri mindre rettferdig innfor Gud. Vi kan alltid med frimodighet tre fram for tronen, også når vi har bommet grovt eller føler alt er mørkt, fordi vi i Jesus er rettferdige, fordi vi bygger på korsets og frelsen grunn.

Vi er noen ganger Guds svake barn fordi livet har fart hardt med oss, men Gud elsker alle sine barn, også de som er svake og trenger ekstra omsorg. Vær aldri sen med å springe til korset. Glem aldri at du er i Jesus og at du derfor kan komme til Gud med alt hva du er og har, ikke fordi du klarer alt, men fordi Jesus har gjort alt for deg. Fundamentet du begynte å bygge på, Jesu Kristi kors og verk, er det samme fundament du står på i dag og hver eneste dag som kommer.