Noen dager vet jeg at jeg kan stå igjennom de stormene som livet bringer, fordi jeg vet at Gud er med. Men ikke alle dager er fylt med samme visshet. Når utfordringene raser inn på rekke og rad, når følelsene er i blues og når horisonten er mørk er det noen ganger jeg tenker at «Gud, du må ta feil av meg, jeg er ikke sterk nok for alt dette.»

Jeg føler flere ganger at hva jeg må møte er mer enn jeg makter, og på en måte er det det. Det er mer enn jeg makter, men det er ikke mer enn Gud makter. Det er i stundene der tanken om at «dette er mer enn min rygg kan bære» jeg må velge, velge om jeg vil stole fullt og helt på Guds bærende nåde, kraft og kjærlighet eller om jeg vil gi etter for motløshet og manglende egenstyrke og gi opp.

Men jeg vet at Gud er trofast, for det har han bevist for meg så mange ganger. Jeg vet at Gud har kontrollen og at han vil virke alt sammen til det gode. Jeg vet at Guds ord aldri vender tomt tilbake og at alle hans løfter har sitt ja og amen i Jesus. Jeg vet. Jeg må velge.

Jeg kan kanskje pakke meg inn i frustrasjon, såre følelser, knuste drømmer, ubesvarte lengsler og ønsker for ei tid- noen ganger timer, andre ganger dager, men det er et sted jeg alltid vender tilbake. Gud, din vei og vilje, ikke min. Jeg kan ikke dette, men jeg velger å stole på deg, du har sagt du vil være min styrke og kraft, min helbreder og forløser, min fred og min glede, min Far og min trøster, min ektemann og min lærer, mitt lys og min følgesvenn. Gud, har jeg ikke deg har jeg ingen ting her på jord. Jeg legger på ny alt jeg er i dine hender, både det fine og det stygge, både seire og tap, både glede og smerte, alt er i din hånd. Og mens du former meg som leiren i pottemakerens hånd, så vet jeg også at i din hånd er jeg trygg fra hva som kommer mot deg, for du både beskytter og bærer meg. Jeg er kanskje ikke sterk nok, men du er.

Du må ta feil av meg du Gud,
hvis du tror at jeg kan bære alt dette.
Jeg klarer ikke all sorg og smerte,
alle stormene og de kalde nettene.
Jeg er ikke sterk nok.

Jeg kjenner frykten prøver å finne feste,
vil det noen gang bli bedre dager?
Jeg kjenner stormen kaster seg mot meg,
vil det noen gang løye og bli fred?
Jeg er ikke sterk nok.

Jeg vet at i egen kraft og styrke
har jeg ingen sjanse til å stå støtt.
Ved dine føtter finner jeg hvile,
du er den som løfter mitt hode
og bringer hjertet håp og fred.

Du er sterk nok for oss alle,
du vil bære meg i dine armer.
Hos deg finner jeg den styrke jeg trenger,
for å fortsette ett skritt lenger, ett minutt mer.
Du er min styrke og min faste klippe.

Gud, jeg er ikke sterk nok,
men jeg vet at DU ER.

Går du gjennom vann, er jeg med deg,
gjennom elver, skal de ikke flomme over deg.
Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg,
og flammen skal ikke brenne deg.
For jeg er Herren din Gud,
Israels Hellige, som frelser deg.

Jes. 43:2-3a

postet tidligere på den andre bloggen

ELLERS: Jeg kjører snart igang et nytt hjelpeprosjekt på den andre bloggen, det er lenge siden jeg har gitt dere mulighet til å sammen med meg hjelpe noen av «disse mine minste». En liten oppvarmingsside er laget, med kort presentasjon av hvem som får støtten og hvordan det vil foregå. Jeg håper du vil sjekke det ut og også vurdere å være med å bidra når avsparket tas.

Ønsker alle en god og velsignet ny uke! Her er det fullt kjør med mange flere aktiviteter enn jeg liker å utsette kroppen for, men jeg hviler i løftet om at Gud er med og at som dine dager er skal din styrke være. Når vi ikke har annet valg enn å måtte gjøre enkelte ting, så tror jeg virkelig på styrke og hjelp fra Gud! Ta vare på deg selv, du dyrebare Guds barn! Klem fra Cecilie