Mange kjenner igjen uttrykket for en tid som denne og flere vet at det er hentet fra Esters bok i Bibelen. En ung kvinne ender opp med å bli dronning og pga den stilling hun får i kongeriket så er hun i posisjon til å redde det jødiske folket fra utryddelse. Ordene blir sagt til henne av hennes onkel når hun er i tvil om hva hun skal gjøre og de fører til at hun står opp for sitt folk og med det redder dem. Gud hadde plassert henne der slik at det ville bli en vei ut, en redning, for hans folk.

I morges tikket det inn en melding om at noen hadde brukt noen linjer fra et dikt skrevet for flere år tilbake og at det hadde vært godt for noen av dem som leste det- det som ble plantet for mange år siden fikk nå være til trøst og oppmuntring for andre. Jeg har alltid i bakhodet at det er ikke alt jeg skriver som nødvendigvis er «for denne tid», noen ganger er det skrevet for en dag som kommer. Hvorfor er det slik? gikk jeg og tenkte nå akkurat og jeg kom frem til en ting. Hva jeg opplever i livet, hva den enkelte livsperiode og dag har bragt og hva Gud taler til meg gjennom sitt Ord gjør at jeg enkelte dager kan skrive og dele ord og tanker som jeg ikke kan ellers. Mitt liv den dagen, og Guds godhet og nåde, gjør at jeg der og da er i en posisjon til å dele hva jeg ellers ikke kan. Ordene kan formuleres på en måte jeg normalt sett ikke ville gjort og Gud vil la det bli til nytte for det rette mennesket i den rette tid, som jeg ikke vet når er.

Det mange blant oss som opplever at vi står i tjeneste i årevis uten å se at så mye skjer. Jeg har mange ganger sagt til mennesker som driver ungdomsarbeid at det de gjør mest av er såarbeid, for det er ikke alltid de ser de store ting skjer. Mange av de ord vi deler ut er ikke for at det skal gi vekst umiddelbart, det er ord som skal få virke og vokse over tid, og når den rette tid er der så vil det både spire og bære frukt. Men det kan være tungt å fortsette å gi ut når det i det synlige ser ut til at det gir lite vekst, men Guds Ord vender aldri tomt tilbake, det utfører hva det er sendt til- og dette må vi holde fast i. Vi deler ut Guds Ord fordi vi elsker Gud og mennesker, vi sår og vi vanner, men bare Gud kan gi den vekst som har evig verdi, og det vil han gjøre i rett tid.

Vi liker å se resultater av hva vi gjør fordi det blir et håndgripelig bevis på at vi ikke «løper forgjeves». Det gjør godt å se at det vi gir ut bringer vekst og at mennesker kommer nærmere Gud, men selv om det ikke skjer, så betyr det ikke at hva vi gjør er verken nytteløst eller forgjeves. Det er viktig å huske at vår oppgave er å trofast dele ut, Gud er den som skal gi vekst, og vi må huske at vi høster ikke tomater uka etter vi plantet frøene, det tar tid. Vi oppmuntres stadig i Guds ord til å holde ut, til å fortsette det gode arbeidet og til å ikke gi opp og bli motløse, en dag vil tiden for å høste inn komme.

La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.

Gal. 6,9