Søndag steg temperaturen og med det gikk formen også opp noen prosent. Jeg gleder meg over en dag der det er litt omløp i hjernen samtidig som jeg gruer meg litt til kulda jeg vet kommer de neste dagene. Men den lille pausen fra kraftig hjernetåke og mental utmattelse gjorde godt og gav litt styrke til å møte hva som kommer. Det forunderlige- som egentlig ikke er forunderlig- er hva Gud minnet meg på denne dagen; hvil i frelsen.

Vinteren er en tøffere tid for meg og både kropp og hjerne fungerer ikke særlig godt, noe som merkes etter ett par ekstra kalde uker og en måned med ekstra utfordringer. Vi mennesker ønsker å gjøre ting, og jeg er ikke annerledes, og dermed blir slike perioder med ekstra lav fart ofte frustrerende. For jeg ønsker å gjøre ting, både for guttene, for meg selv, for andre og ja, for Gud. Og det er tøft å se i øynene alt man ikke kan gjøre og også, hvor lite man faktisk makter å gjøre. Derfor var dagens påminnelse om å hvile i frelsen viktig for meg. «Av nåde er dere frelst, ved tro» er verset jeg har gått med i dag.

Vi kan hvile i frelsen fordi frelsesverket ikke avhenger av oss, det er fullt og helt basert på hva Jesus gjorde. Min del er at jeg tok imot hva Jesus tilveiebragte. Jeg har aldri hatt noe å gjøre med selve frelsesverket, jeg er kun en mottaker av den gave Gud, gjennom Jesus, tilbydde meg. Frelsen er en nådesgave fra Gud og siden det er det av nåde så er det fullt og helt for givers regning og aldri basert på mottakers prestasjoner. Jeg kan ikke gjøre frelsesverket større eller mindre med noe jeg gjør eller ikke gjør, jeg er alltid like mye frelst.

Å leve frelsen verdig er ikke det samme, der er det ting vi skal ta hensyn til og må gjøre, men også i dette er Gud med oss og hjelper oss. Vi trenger å innrette våre liv etter hva han sier er godt og riktig og vi må stole på at Gud ved sin Ånd vil gjøre et verk i oss som likedanner oss Kristus og lar duften om kunnskapen om Gud og lyset fra hans herlighet stråler fra våre liv. I disse ting har vi et aktivt ansvar ved å tro hva Gud sier er ant, innrette oss etter det og stole på ham for hjelp og kraft, men når det gjelder frelsen er det fullt og helt Guds nåde.

At vi er like mye frelst på de dager vi ikke klarer noe som de dager vi freser rundt i ferrari-fart er noe alle av oss trenger en påminnelse om. Gud elsker oss like mye på våre dårlige eller svake dager som han gjør i våre gode og sterke dager. Hans nåde forandrer seg ikke, hans kjærlighet forandrer seg ikke, hans barmhjertighet og hjelp forandrer seg ikke utfra våre opp og ned, de er konstante fordi Gud forandrer seg ikke.

Jeg går dager i møte der hodet igjen vil stenge mer og mer ned, kroppen vil igjen miste krefter og øke smertenivået og mye annet, men Guds nåde, kjærlighet og barmhjertighet mot meg vil være akkurat den samme. Jeg kan hvile i at hva Jesus gjorde var nok for både mine sterke og mine svake dager og i at det hviler ikke på meg, det hviler på Jesus, og derfor kan jeg hvile i frelsen.

Så kjære deg som strever med at du ikke makter alt du ønsker du kunne og som synes du er litt unyttig og ubrukelig av den grunn, hvil i nåden, hvil i frelsen. Jesus elsker deg, både på dine gode dager og på de dårlige, når du er i dalen og når du er på fjelltoppen. Ikke slit deg ut på å skulle prestere når du ikke har krefter til det, finn glede og hvile i at Jesu forsoningsverk var perfekt, akkurat hva det trengte å være for at du skulle ha mulighet til å finne hvile og skjul i Gud og kunne bli båret av de evige armer.