Vær ikke bekymret

Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Når dere ikke engang makter så lite, hvorfor da bekymre seg for alt det andre? (Luk.12,25-26)

Vær ikke bekymret! Jeg vet det står i Guds Ord og det vet nok du også, men likevel kjenner jeg på bekymring nå om dagen. Det er ikke slik at vi kjemper mot det ei gang eller fem og så har vi vunnet kampen for resten av livet, det er en kamp som følger oss hele livet. Bekymring for dagen og morgendagen, for oss selv og for de vi har kjær. Og jeg snakker nå om den lille uroen og usikkerheten vi kjenner på i møte med det ukjente, ikke angst.

I møte med det ukjente og med de ting som vi ikke har kontroll på så kommer fort bekymringen sigende inn. Den kommer ikke kastet på oss men sniker seg sakte inn til vi plutselig oppdager at dette er jeg virkelig urolig for, dette gruer jeg meg til, dette har jeg ikke kontrollen på. Det er ikke noe som egentlig kaster oss av hesten, men det ligger som en murring i oss og plager oss. At det er naturlig for oss mennesker å reagere slik på det ukjente og ukontrollerbare betyr ikke at vi skal godta det, det er noe vi må velge å ikke ville ha i livet.

Jeg kjenner på den uroen for tiden. Det skal skje noe på onsdag som jeg er veldig usikker på hvordan vil gå og samtidig, jeg er faktisk redd for at det kan forverre ME-utmattelsen siden det blir en belastning for kroppen. Jeg vet at noen ganger tåler jeg slike belastninger, men jeg vet også at andre ganger sender det meg ukesvis i sofaen. Hva vil skje denne gangen? Det gjør at jeg har kjent på at det kommer bekymring inn i mitt sinn og min hverdag.

Det er ikke slik at jeg blir rolig når jeg legger det på Gud første gang, jeg må fortsette. Jeg må de gangene det kommer ta det til Far i bønn og si hvordan jeg føler og tenker, og jeg må minne meg selv om Guds løfter til meg. Jeg vet ikke hvordan dette inngrepet vil gå, men jeg vet at Gud er med meg også i dette. Og svaret som blir enten vårt «fall» eller vendepunkt er hva vi anser som størst: Vårt usikre moment eller Gud?

Jeg vet at Gud er allmektig og allestedsnærværende, jeg vet han er omsorgsfull og nådig, jeg vet han er en trygg klippe og et trofast vern. Jeg vet dette og det er hva jeg minner meg selv på når bekymringen prøver å ta kontrollen. Jeg kan ikke kontrollere hva som kommer, men jeg kan ta kontroll over bekymringen som plager meg ved å gi det over til Ham som har alt i sin hånd, som har kontrollen, som aldri overraskes av noen utfordringer og som alltid er trofast og god mot sine.

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s