Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror jeg hver vår blir like overrasket over «vårsmellen» som kommer deisende på når vinteren begynner å slippe tak. Jeg går helt i kjelleren når det gjelder krefter og det er vanskelig å holde seg på beina. Enda tyngre å i det hele tatt få gjort noe av det som må gjøres. Jeg tenker at siden jeg er på vei ut av vinteren og har kommet igjennom den, vil det, siden det våres, gå mot lysere og litt mer friskere tider. Så smeller det når jeg minst venter det.

Israelsfolket er endelig ute av Egypt etter århundre i fangenskap. De har på kort tid fått erfare både at Gud beskytter dem, velsigner dem og kjemper for dem og nå står de ved grensen til løfteslandet. Vi er ferdig med det tunge, nå blir det bedre kan jeg tenke meg at mange av dem med håp, glede og forventning tenkte. Der i campen får de beskjed om hva som er neste trinn, tolv menn skal dra inn i løfteslandet og sjekke det ut. Det er ett flott, rikt og godt land, men det er også ting som for enkelte av speiderne virker for faretruende. De ser på egen styrke, de ser på hva som er rundt dem og de mister motet. De kommer tilbake og avlegger en negativ situasjonsrapport (sitrap) til Moses og folket. Det er derimot to av speiderne som er veldig positive. Jo det er sterke folk der, men landet er rikt og ikke bare har Gud gitt det til oss, ved Hans hånd vil vi innta det! De som avla negativ rapport sa ikke annet enn sannheten, men de utelot Gud. De som avla positiv rapport sa ganske lignende ting, men de inkluderte Gud, og dermed ble det som med menneskers øyne så umulig ut, fullt mulig.

Jeg vet at min form plutselig kan snu, men jeg vet også at dette kan vare ved i måneder, men uansett hva som skjer så vet jeg at Gud er trofast og god. Han som skapte alt ut av ingenting og som gjenoppbygger ruiner til byer og vinmarker, han som gav seg selv for meg og som holder verden oppe ved sitt ord, han som er troens opphavsmann og fullender, han er ved min side gjennom alt- uansett om det blir tunge og mørke dager eller om de raskt snur til lettere og lysere, Gud er både med meg og i meg ved sin Ånd. Uansett hva jeg makter, uansett hva omstendigheter sier, når jeg vet at Gud er på min side, hvordan kan jeg da frykte hva som ligger foran?

Hva er din sitrap for livet ditt akkurat nå?

Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

1.Kor.1,9