Vi vet vi er Guds barn, men glemmer ofte hva det betyr.

Vi er blitt tilgitt våre synder og vi er blitt ikledd Kristi rettferdighet,
vi er under nåden og vi kan hvile i Kristi fullkomne verk,
vi trenger ikke gjøre oss gode nok, men kan hvile i at det er gjort for oss.

Vi er elsket med en evig kjærlighet av den Far som aldri kan svikte,
vi blir sett på med omsorg og barmhjertighet
og hans synger med glede over oss.

Han vil trøste og lege, gjenopprette og modne,
han vil omslutte oss med sine armer
og fylle oss med sin fred.

Han vil høre på både de ordløse sukk,
de sukk som kommer om enkle ting og de sukk om det store og uvisse.
Ingen ting er for lite eller for stort, Han vil og kan hjelpe i alt.

Vi har allerede fått så mye av ham, ja han kaller oss sine,
og en dag skal vi få den fulle fylde av alt,
men her får vi vokse i kjennskap og kunnskap,
vi får oppleve stunder der det er
som himmelen inntar jord fordi han viser sin nåde og kjærlighet mot oss.

Vi husker nok at vi er Guds barn,
men husker vi hva det innebærer?
Når dagene er gode og glade,
når dagene er mørke og tunge,
når overfloden kommer inn,
når behov melder seg på rad,
alle dager er vi Guds barn og vi er trygge,
trygge fordi det er Gud som er Far.

Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! (1.Joh.3.1ab)