De siste ti dagene ble alt annet enn ventet med inngrep på sykehus og flere turer til legevakt. Det er nå roet seg og jeg er så takknemlig for den hjelp og omsorg jeg har fått fra mennesker og mest av alt, hvordan jeg har merket at Gud er nær gjennom det hele. Siden jeg vet at det er tider der Gud er nær men velger å være stille, så er jeg utrolig takknemlig og ydmyk for de ganger jeg får gå igjennom prøvelser på denne måten. Alt blir så mye enklere, selv om det er vanskelig, og det er nåde over nåde.

Jeg har litt ambivalente følelser for denne uken for i morgen er det ny tur til legen, men da i forhold til andre ting og jeg har en anelse om at det kanskje blir henvisning for videre utredning. Det er greit nok, jeg tenker mer på hva det vil gjøre med kroppen og lurer på hvor mye vil det slå meg ut? Derfor har tankene om at vi har en levende Gud vært så gode de siste dager. Gud selv sier «Jeg er», og det bringer slik trøst til meg. Han er ikke bare Gud av fortid eller framtid, han er Gud i dag. I dag kan jeg legge alt over på den Gud som er, på Den levende Gud som virker og er tilstede alltid.

I går hørte jeg et lite klipp der en forkynner hadde forandret på hva Jesus sa til å passe inn i et «positiv bekjennelse» budskap. Vi kjenner ordene om at Jesus kom for at vi skulle ha liv i overflod (Joh.10.10), men hun snakket om at Jesus kom for at vi skulle ha overflodsliv og at dermed skulle vi ikke ha sykdom, mangler, negative opplevelser og mye annet. Vi måtte bare tro at Jesus kom for at vi i alle ting skulle ha overflod og lage oss et mentalt kart over alt vi ville ha og så tenke- og si- vi hadde det. Hvis man ikke virkelig hører etter hva som sies når det er slike budskap, så vil det høres bra og forlokkende ut, men hvis vi slår opp bibelen og ser på hvordan vers tas skikkelig ut av den sammenheng de står i, er det skummelt hvor mye de forvrenger Guds ord samtidig som de mener de gjør godt. Liv i overflod og overflodsliv er ikke det samme. Vi vil gjerne ha begge deler, men det er det første Jesus lovet oss, og for mange- som foretrekker overflod og enkle dager- velges det liv i overflod som Jesus snakket om bort til fordel for verdens såkalte gleder.

Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. (Joh.10.10)

Vi kan lett tro at det er snakk om verdslig overflod når vi leser verset slik, men ser vi på hva som står hele i kap 9 og 10 (de hører sammen) så ser vi at den tyv som kommer er de som kommer med falsk lære og som vil ta oss bort fra Kristus. De er med sauene og later som de er gode, men de vil ikke gi den omsorg, beskyttelse og oppofrelse som den sanne hyrde gir. Den gode hyrde gir sitt liv for fårene.

I Jesu yppersteprestlige bønn som vi finner i Johannes kap 17 tar Jesus opp noe vi skal være bevisst, hva det evige liv faktisk er.

For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham.  Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. (Joh.17,2-3).

Å kjenne Gud, å kjenne Jesus Kristus, er det evige liv. Det er liv i overflod- for de som kjenner Ham er hans og de har også løfter om at uansett hva som skjer så er Han med. Den Gud som lever, den Gud som er, er med oss i alt vi møter og må gå igjennom. Han lover ikke å fri oss fra alt, men han lover å være med, og når vi klynger oss til ham så er det hans liv, fred og glede vi får. Uansett hva jeg må igjennom de neste dager og uker- og uansett hva du måtte oppleve- den allmektige, hellige og levende Gud er med, og fordi vi tilhører ham er vi også mottakere av hva han er og har.

For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd. (Rom.14,17)