Noen blir kanskje lei av å høre meg gjenta de samme ting, men jeg gjør det fordi det er viktig: Troen bygges ikke gjennom gode følelser, men gjennom å vokse i kunnskap og kjennskap til Gud. Jeg gjentar dette ofte, men det er fordi jeg ofte hører eller leser motsatte ting. Enten at følelser gjør troen sterkere eller at vi trenger ikke streve, fordi tro er en gave. Eller at vi skal tro for ting som vi ikke har bibelsk belegg for eller at vi opplever vanskeligheter fordi vi ikke tror nok. Ingen av disse er uvanlig å høre og lese i dagens såkalte kristenlandskap, og de som sier det er også ‘flinke’ til å bruke vers som at troen kommer av forkynnelsen som kommer av Kristi Ord (Rom.10.17). Men hva slags tro er det Paulus snakket om da han skrev det verset? Tro for verdslige velsignelser eller frelsende tro? tro som gir meg hva jeg ønsker meg eller som styrker og utvider min kjennskap til Gud gjennom Ordet?

Jeg har selv hørt at som kristen må jeg ikke tenke så mye, og det har alltid skurret for meg. Hvorfor skal jeg skru av den hjernen jeg har fått og bare stole på følelser og tanker som jeg ikke vet hvor kommer fra? Det ble ofte sagt at det var Ånden, men jeg har alltid ment at mye av det ikke var det. Vi leser at vi ikke skal sette vår lit til vår forstand, men det betyr ikke at vi ikke skal bruke det vettet vi har fått. Å ikke stole på egen forstand er ikke å droppe å ta til seg kunnskap og vokse i forståelse og innsikt, det er å ikke stole på vår menneskelige natur og menneskelig forstand, men tro og stole på Guds Ord, visdom og ledelse. Menneskelig forstand vil føre oss både på villspor og bort fra Gud, mens Guds visdom drar oss nærmere Ham og inn i dypere fellesskap og et mer helliggjort liv.

Vi vokser ikke i troen gjennom gode følelser, men ved å fornye sinnet med Guds Ord. Det tragiske er at jeg faktisk er nødt til å påpeke at fordi om noen kaller seg kristne er det ikke sikkert at de forkynner et bibelsk budskap selv om de bruker vers fra Bibelen. Det er dessverre ingen garanti for at hva som kalles kristent og godt i dag, er bibelsk korrekt. Så vi er alle ansvarlige for å teste hva vi hører mot Guds Ord, vi må granske skriftene for å se om det stemmer. Gjør vi ikke det, men bare tar til oss hva vi liker å høre og hva vi kunne tenke oss å oppleve, er sjansen stor for at vi sluker falsk eller feil lære i stort mål. Sann bibelsk forkynnelse er herlig og frigjørende, men den setter også foten hardt ned på verdslige og menneskelige lyster og synd. Den er søt og legende, men også skarp og drepende. Er hva vi hører at bare vi følger noen punkter så skal vi få alt vi ønsker oss, er det demonisk lære, ikke bibelsk. Bibelsk lære vil få oss til å gi avkall på ting som verdslige gleder og kjødets lyster for å vinne mer av Kristus, for å vokse i kunnskap og kjennskap til Gud.

Vi kan ikke styrke troen hvis vi ikke fyller sinnet med Guds Ord og god bibelsk forkynnelse. For å se mer av Guds storhet, allmakt og herlighet, av Hans nåde, kjærlighet og visdom, og alt Han er, så trenger vi å ta til oss Guds Ord. Den Hellige Ånd vil virke gjennom de ord som vi tar til oss, ber om å forstå mer av og grunner på. Det er hva som er kommet inn i hjernen som vil åpenbares i våre hjerter, ikke følelser som vil opplyse vår hjerne. Som Paulus skrev til de kristne i Roma: «Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode- det som er til glede for Gud, det fullkomne»(Rom.12.2)