Det var ikke meningen at jeg skulle komme over noe som førte tankene mine inn på menneskenaturen, men plutselig var det der foran meg og jeg oppdaget at hva jeg alltid har sett som selvfølgelig kanskje ikke er det. Jeg er ikke oppvokst i kristent hjem, men fra jeg ble frelst har det i alle sammenhenger jeg har vært blitt snakket om at mennesket har tre deler; ånd, sjel og legeme. Og her var det plutselig noen som gikk gjennom bibelen og viste ved vers i kontekst at det kanskje ikke var slik. Og jo mer jeg har tenkt over det jo mer sjokka og skremt blir jeg over hvor mye vår forståelse av menneskets natur har påvirket mye annen lære som er sentral i mange sammenhenger i dag. Derfor har deler av dagen gått til å lese om dette og jeg har vært innom systematisk og historisk teologi, og skal senere kikke på vers og noen bøker (hvis formen tillater videre studering). For, jeg kan ikke bare falle tilro med at hva jeg alltid har hørt er sannheten- hva sier Guds Ord og hva har vært allment akseptert av kirken de siste 2000 år?

Og plutselig er klokka mer enn ventet og jeg kjenner det er fullt nok i hodet for både i dag og i morgen, derfor vender jeg blikket over på et lite hefte jeg har gledet meg til å lese, «Looking Unto Jesus» skrevet av R. C. Ryle i 1860 (du kan lese det ved å trykke HER).

Se på Jesus, det sies så ofte men forklares så dårlig. Hva menes egentlig med det? Skal vi skape et indre bilde? Skal vi lese i Guds Ord? Skal vi synge og tilbe? Lese bøker og andakter om Jesus? Hva betyr det egentlig å se på Jesus og å ha blikket festet på Ham? Det er et av de utsagn som gjør at jeg sitter igjen og føler meg dum, for jeg forstår egentlig ikke helt hva de mener… Ryle går gjennom fire punkter som han mener det innebærer og dette er den beste og mest omfattende, forståelige og praktiske forklaring jeg noensinne har lest, og det i et lite hefte på 23 sider.

Den først; se daglig på hans kors som er den eneste kilde til indre fred.
Vi må erkjenne egne synder og vi må søke til korset for tilgivelse og renselse. Å se på Jesus som vårt sonoffer, som den som for vår skyld bar våre synder og sonet for dem, han er vår forløser og frelser. Vi har fått fred med Gud gjennom Jesus, og vi må bevare denne freden ved å minnes Kristi kors og verk og også, omvende oss daglig. La det bli en vane å se på Kristi død for fred og tilgivelse, alltid vende tilbake til det underbare kors og huske hva Jesus gjorde og tilveiebragte for oss.

Den andre; se daglig på Jesu tjeneste som forbeder for oss for å søke den styrke og hjelp vi trenger.
Jesus lever nå for å gå i forbønn for oss og selv om vi aldri klarer å ha tankene på Ham hele tiden, vi har ting som må gjøres, så kan vi vite at vi er alltid i Jesu tanker og forbønn. Han er ved tronen og ber for oss, for at vi skal stå støtt i troen, få den hjelp og styrke vi trenger. For en underfull ting å vite, at Jesus ber for meg. Ikke bare kan han forstå min skrøpelighet, men hjelpen jeg trenger kommer også fra ham. Vi løfter blikket opp til han som sitter i himmelen, bort fra egne omstendigheter og skrøpeligheter, og vi ser på han som er troens opphavsmann og fullender og som har som tjeneste å be for oss.

Den tredje; se på Jesus som eksempel for hellig livsførsel.
Jesus er det eneste mennesket som har levd ett fullstendig rettferdig og hellig liv.
Vi finner praktiske eksempler på god livsførsel i brevene, men vi gjør lurt i å kikke på hvordan Jesus levde i evangeliene. Hvordan han behandlet ulike mennesker, hvordan han søkte Gud i bønn, hvordan han alltid talte sannhet og alltid holdt Guds Ord høyt. Han var omsorgsfull og barmhjertig, men også rett fram med de hovmodige. Han var opptatt av å tjene andre og brydde seg ikke om hva andre mente om ham, ei heller forventet han noe hjelp eller tjenester fra andre- å gjøre Guds vilje var hans mål. Vårt mål er å likedannes Kristus, så da trenger vi å bruke tid på å finne ut hvordan Jesus egentlig levde og oppførte seg.

Den fjerde; se fram til Jesu andre komme som kilde for håp og trøst.
Det er kommet en retning i dag som er opptatt av å bringe himmel på jord, og med dette si at lidelser og menneskelige plager og problemer skal fjernes. Dette fører til at vi får et falskt bilde av den virkelighet som er og at vi flykter fra realiteten av at synd har skapt smerte og prøvelser for hele skaperverket. Vi kan leve i disse ting med håp og glede hvis vi ser på Jesus, og spesielt det å se fram til hans andre komme gir trøst og håp. Vi kan stole på Ham for styrke i dag, for hjelp til å komme igjennom vanskeligheter, plager og smerter- og vi kan gjøre det med håp fordi vi vet at det kommer en dag der Jesus skal komme igjen for å hente sine- og den dag vil vi ikke bare se ham vi tror på, men vi vil oppleve at smerter og tårer forsvinner.

Dette er bare helt kort i forhold til de fire punkter han tok opp og jeg anbefaler alle dere som leser engelsk å lese igjennom. For meg ble dette heftet dyrebart, fordi samtidig som jeg fikk en praktisk forklaring på hvordan se på Jesus, så er det også en gjennomgang om dette fra Guds Ord som virkelig tenner opp lengselen etter å kjenne Jesus bedre. Det er også en video i starten av boka der du får servert flere utsagn fra J. C. Ryle, og mange av dem er virkelig mat for sjela, til ettertanke og bør vekke opp ønsket om å be.

De siste ti dagene ble alt annet enn ventet med inngrep på sykehus og flere turer til legevakt. Det er nå roet seg og jeg er så takknemlig for den hjelp og omsorg jeg har fått fra mennesker og mest av alt, hvordan jeg har merket at Gud er nær gjennom det hele. Siden jeg vet at det er tider der Gud er nær men velger å være stille, så er jeg utrolig takknemlig og ydmyk for de ganger jeg får gå igjennom prøvelser på denne måten. Alt blir så mye enklere, selv om det er vanskelig, og det er nåde over nåde.

Jeg har litt ambivalente følelser for denne uken for i morgen er det ny tur til legen, men da i forhold til andre ting og jeg har en anelse om at det kanskje blir henvisning for videre utredning. Det er greit nok, jeg tenker mer på hva det vil gjøre med kroppen og lurer på hvor mye vil det slå meg ut? Derfor har tankene om at vi har en levende Gud vært så gode de siste dager. Gud selv sier «Jeg er», og det bringer slik trøst til meg. Han er ikke bare Gud av fortid eller framtid, han er Gud i dag. I dag kan jeg legge alt over på den Gud som er, på Den levende Gud som virker og er tilstede alltid.

I går hørte jeg et lite klipp der en forkynner hadde forandret på hva Jesus sa til å passe inn i et «positiv bekjennelse» budskap. Vi kjenner ordene om at Jesus kom for at vi skulle ha liv i overflod (Joh.10.10), men hun snakket om at Jesus kom for at vi skulle ha overflodsliv og at dermed skulle vi ikke ha sykdom, mangler, negative opplevelser og mye annet. Vi måtte bare tro at Jesus kom for at vi i alle ting skulle ha overflod og lage oss et mentalt kart over alt vi ville ha og så tenke- og si- vi hadde det. Hvis man ikke virkelig hører etter hva som sies når det er slike budskap, så vil det høres bra og forlokkende ut, men hvis vi slår opp bibelen og ser på hvordan vers tas skikkelig ut av den sammenheng de står i, er det skummelt hvor mye de forvrenger Guds ord samtidig som de mener de gjør godt. Liv i overflod og overflodsliv er ikke det samme. Vi vil gjerne ha begge deler, men det er det første Jesus lovet oss, og for mange- som foretrekker overflod og enkle dager- velges det liv i overflod som Jesus snakket om bort til fordel for verdens såkalte gleder.

Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. (Joh.10.10)

Vi kan lett tro at det er snakk om verdslig overflod når vi leser verset slik, men ser vi på hva som står hele i kap 9 og 10 (de hører sammen) så ser vi at den tyv som kommer er de som kommer med falsk lære og som vil ta oss bort fra Kristus. De er med sauene og later som de er gode, men de vil ikke gi den omsorg, beskyttelse og oppofrelse som den sanne hyrde gir. Den gode hyrde gir sitt liv for fårene.

I Jesu yppersteprestlige bønn som vi finner i Johannes kap 17 tar Jesus opp noe vi skal være bevisst, hva det evige liv faktisk er.

For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham.  Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. (Joh.17,2-3).

Å kjenne Gud, å kjenne Jesus Kristus, er det evige liv. Det er liv i overflod- for de som kjenner Ham er hans og de har også løfter om at uansett hva som skjer så er Han med. Den Gud som lever, den Gud som er, er med oss i alt vi møter og må gå igjennom. Han lover ikke å fri oss fra alt, men han lover å være med, og når vi klynger oss til ham så er det hans liv, fred og glede vi får. Uansett hva jeg må igjennom de neste dager og uker- og uansett hva du måtte oppleve- den allmektige, hellige og levende Gud er med, og fordi vi tilhører ham er vi også mottakere av hva han er og har.

For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd. (Rom.14,17)

En dokumentar som sporer bevisene for bibelsk autoritet og pålitelighet. For de som forstår engelsk er den virkelig verdt tiden det tar å se den.

PS! Christian Movies som har lastet opp denne har også mye annet, verdt å ta en tur innom deres kanal og jeg tror de fleste vil finne noe av interesse der. Det er bl.a. en film som omhandler skapelse/evolusjon som heter «A Matter of Faith» som er både bra og veldig opplysende (så den for 2-3 år siden). Så ble jeg nysgjerrig på «Play the Flute» som nå ligger øverst på siden til CM.

God og velsigna helg til dere alle- og husk: Gud er god, alltid, og du er elsket og trygg, alltid.
Klem til dere alle og dobbel-kjempe-klem til de av dere som trenger litt ekstra akkurat nå.

Vi vet vi er Guds barn, men glemmer ofte hva det betyr.

Vi er blitt tilgitt våre synder og vi er blitt ikledd Kristi rettferdighet,
vi er under nåden og vi kan hvile i Kristi fullkomne verk,
vi trenger ikke gjøre oss gode nok, men kan hvile i at det er gjort for oss.

Vi er elsket med en evig kjærlighet av den Far som aldri kan svikte,
vi blir sett på med omsorg og barmhjertighet
og hans synger med glede over oss.

Han vil trøste og lege, gjenopprette og modne,
han vil omslutte oss med sine armer
og fylle oss med sin fred.

Han vil høre på både de ordløse sukk,
de sukk som kommer om enkle ting og de sukk om det store og uvisse.
Ingen ting er for lite eller for stort, Han vil og kan hjelpe i alt.

Vi har allerede fått så mye av ham, ja han kaller oss sine,
og en dag skal vi få den fulle fylde av alt,
men her får vi vokse i kjennskap og kunnskap,
vi får oppleve stunder der det er
som himmelen inntar jord fordi han viser sin nåde og kjærlighet mot oss.

Vi husker nok at vi er Guds barn,
men husker vi hva det innebærer?
Når dagene er gode og glade,
når dagene er mørke og tunge,
når overfloden kommer inn,
når behov melder seg på rad,
alle dager er vi Guds barn og vi er trygge,
trygge fordi det er Gud som er Far.

Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! (1.Joh.3.1ab)