Gud leder oss til formaning, påminnelser og trøst på mange slags vis. Noen ganger kommer en person opp i tankene, vi tar kontakt og de kommer med ord vi trengte høre. Andre ganger skrur vi kanskje på radioen eller setter på en tale og vi får ord vi trenger. Så er det de gangene man kikker i bokhylla og den ene boken etter den andre fenger ikke, helt til man kommer til en bok man bare «må» lese, for å oppdage at innholdet var hva man ikke visste man trengte. Eller som meg i går, jeg fikk linjen «for en tid som denne» opp i tanken og det førte til at kveldens lesning ble Esterboken. Jeg trodde det var nettopp den linjen som var viktigst, men det viste seg at Gud brukte Esterboken til å minne meg om flere ting, og en av dem var viktigheten av å være tro mot det kall Gud har lagt på våre liv.

Hva dette kallet er for deg kan jeg ikke si mye om, men jeg kan si at for min del er det todelt. Den ene delen av mitt kall går på å oppmuntre brødre og søstre som opplever motgang gjennom å minne dem på at Gud er trofast, god og tilstede i deres liv, og at uansett hva de opplever er Gud der og vil hjelpe dem gjennom. Gud ser ikke bort når vi sliter, men han er nær oss og ønsker å være vårt alt i vårt ingenting. Den andre delen av kallet mitt er å advare og kalle mennesker tilbake til det nære forholdet med Gud der Jesus er Herre i livet, og ikke bare en kompis man henger med en gang inni mellom. Denne delen av kallet kjennes tidvis ut som en tung byrde, men jeg kan ikke la være å dele de ord som Gud gir meg. Jeg har sagt at jeg vil dele hva han gir meg, selv om det koster mer enn jeg føler for, og dette gjør jeg- til glede for noen og forargelse for flere.

I Ester kap 4 har Mordekai funnet ut at det er sendt brev om at jøder kan angripes og drepes på en spesiell dag. Han flerrer klærne sine, kler seg i sekk og aske og han går ute i byen og klager høylytt. Turen stopper utenfor slottsporten da han ikke har lov å gå inn pga antrekket. Etter litt frem og tilbake får han forklart Ester hva som er i gjære og også gitt henne beskjed om hva hun skal gjøre. Ester er tvilendes til dette da det kan koste henne livet, men beskjeden Mordekai sender tilbake til henne er ganske klar:

Mordekai ba dem si til Ester: «Tro bare ikke at du som den eneste av jødene skal berge livet fordi du er i kongens slott. For om du tier i denne tiden, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, mens du og ditt farshus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?» (v 13-14)

Og ja, ordene for en tid som denne er i disse versene, men hva som stod tydeligst frem for meg var ordene Mordekai sier om at ‘tro bare ikke at du skal slippe unna hvis du tier’. Her er vi ved en viktig side ved det å leve i fellesskap med Gud og å være en del av Guds kongedømme/rike. Hvis Gud gir oss ord å dele, så skal vi dele hva han gir oss og ikke hva vi føler for. Gir Gud oss beskjed om å gjøre en ting, så gjør vi det slik han har sagt vi skal, og ikke slik det passer oss. Å følge Gud er ikke noe vi gjør når vi føler for det, men det er noe vi gjør- koste hva det koste må- fordi vi elsker Gud og ønsker å være lydige mot han som er så god mot oss.

Hvis vi ikke er lydige, bærer vi et ansvar for at andre ikke er blitt advart og/eller har fått mulighet til å endre på sine tanker, vaner og valg. Esekiel fikk høre at hvis han ikke advarte når Gud sa så, så ville andres blod komme på hans hender, men hvis han gjorde som Gud sa, så ville han gå fri (se Esek. 3:16-21). Vi må ikke tro at fordi Jesus har kommet så er det nåde over nåde i alle ting, ulydighet vil alltid straffe seg (også i nådens tidsalder). Det vil gjøre vårt eget åndelige liv fattigere og det vil frata andre muligheten til å velge Gud, hans vei og nåde.

Jeg vet om ett par situasjoner som kommer der jeg blir utfordret på å stå opp for sannheten slik Gud har vist meg det og å dele de ord Han har gitt meg selv om det ikke er de ord andre vil høre fra meg. Det er spesielt ett tilfelle jeg føler er som «for en tid som denne», en mulighet jeg har fått som kun kan benyttes nå.

Kanskje du også opplever at du får mennesker, muligheter eller utfordringer inn i livet ditt som også bringer følelsen av «for en tid som denne»? Det er, uansett hva det er, en unik mulighet til å utgjøre en forskjell hvis du er lydig og handler/snakker etter hva Gud gir deg å dele.

Vil du bruke ditt «for en tid som dette»-øyeblikk godt og være tro mot ditt kall?