Det var ikke meningen at jeg skulle komme over noe som førte tankene mine inn på menneskenaturen, men plutselig var det der foran meg og jeg oppdaget at hva jeg alltid har sett som selvfølgelig kanskje ikke er det. Jeg er ikke oppvokst i kristent hjem, men fra jeg ble frelst har det i alle sammenhenger jeg har vært blitt snakket om at mennesket har tre deler; ånd, sjel og legeme. Og her var det plutselig noen som gikk gjennom bibelen og viste ved vers i kontekst at det kanskje ikke var slik. Og jo mer jeg har tenkt over det jo mer sjokka og skremt blir jeg over hvor mye vår forståelse av menneskets natur har påvirket mye annen lære som er sentral i mange sammenhenger i dag. Derfor har deler av dagen gått til å lese om dette og jeg har vært innom systematisk og historisk teologi, og skal senere kikke på vers og noen bøker (hvis formen tillater videre studering). For, jeg kan ikke bare falle tilro med at hva jeg alltid har hørt er sannheten- hva sier Guds Ord og hva har vært allment akseptert av kirken de siste 2000 år?

Og plutselig er klokka mer enn ventet og jeg kjenner det er fullt nok i hodet for både i dag og i morgen, derfor vender jeg blikket over på et lite hefte jeg har gledet meg til å lese, «Looking Unto Jesus» skrevet av R. C. Ryle i 1860 (du kan lese det ved å trykke HER).

Se på Jesus, det sies så ofte men forklares så dårlig. Hva menes egentlig med det? Skal vi skape et indre bilde? Skal vi lese i Guds Ord? Skal vi synge og tilbe? Lese bøker og andakter om Jesus? Hva betyr det egentlig å se på Jesus og å ha blikket festet på Ham? Det er et av de utsagn som gjør at jeg sitter igjen og føler meg dum, for jeg forstår egentlig ikke helt hva de mener… Ryle går gjennom fire punkter som han mener det innebærer og dette er den beste og mest omfattende, forståelige og praktiske forklaring jeg noensinne har lest, og det i et lite hefte på 23 sider.

Den først; se daglig på hans kors som er den eneste kilde til indre fred.
Vi må erkjenne egne synder og vi må søke til korset for tilgivelse og renselse. Å se på Jesus som vårt sonoffer, som den som for vår skyld bar våre synder og sonet for dem, han er vår forløser og frelser. Vi har fått fred med Gud gjennom Jesus, og vi må bevare denne freden ved å minnes Kristi kors og verk og også, omvende oss daglig. La det bli en vane å se på Kristi død for fred og tilgivelse, alltid vende tilbake til det underbare kors og huske hva Jesus gjorde og tilveiebragte for oss.

Den andre; se daglig på Jesu tjeneste som forbeder for oss for å søke den styrke og hjelp vi trenger.
Jesus lever nå for å gå i forbønn for oss og selv om vi aldri klarer å ha tankene på Ham hele tiden, vi har ting som må gjøres, så kan vi vite at vi er alltid i Jesu tanker og forbønn. Han er ved tronen og ber for oss, for at vi skal stå støtt i troen, få den hjelp og styrke vi trenger. For en underfull ting å vite, at Jesus ber for meg. Ikke bare kan han forstå min skrøpelighet, men hjelpen jeg trenger kommer også fra ham. Vi løfter blikket opp til han som sitter i himmelen, bort fra egne omstendigheter og skrøpeligheter, og vi ser på han som er troens opphavsmann og fullender og som har som tjeneste å be for oss.

Den tredje; se på Jesus som eksempel for hellig livsførsel.
Jesus er det eneste mennesket som har levd ett fullstendig rettferdig og hellig liv.
Vi finner praktiske eksempler på god livsførsel i brevene, men vi gjør lurt i å kikke på hvordan Jesus levde i evangeliene. Hvordan han behandlet ulike mennesker, hvordan han søkte Gud i bønn, hvordan han alltid talte sannhet og alltid holdt Guds Ord høyt. Han var omsorgsfull og barmhjertig, men også rett fram med de hovmodige. Han var opptatt av å tjene andre og brydde seg ikke om hva andre mente om ham, ei heller forventet han noe hjelp eller tjenester fra andre- å gjøre Guds vilje var hans mål. Vårt mål er å likedannes Kristus, så da trenger vi å bruke tid på å finne ut hvordan Jesus egentlig levde og oppførte seg.

Den fjerde; se fram til Jesu andre komme som kilde for håp og trøst.
Det er kommet en retning i dag som er opptatt av å bringe himmel på jord, og med dette si at lidelser og menneskelige plager og problemer skal fjernes. Dette fører til at vi får et falskt bilde av den virkelighet som er og at vi flykter fra realiteten av at synd har skapt smerte og prøvelser for hele skaperverket. Vi kan leve i disse ting med håp og glede hvis vi ser på Jesus, og spesielt det å se fram til hans andre komme gir trøst og håp. Vi kan stole på Ham for styrke i dag, for hjelp til å komme igjennom vanskeligheter, plager og smerter- og vi kan gjøre det med håp fordi vi vet at det kommer en dag der Jesus skal komme igjen for å hente sine- og den dag vil vi ikke bare se ham vi tror på, men vi vil oppleve at smerter og tårer forsvinner.

Dette er bare helt kort i forhold til de fire punkter han tok opp og jeg anbefaler alle dere som leser engelsk å lese igjennom. For meg ble dette heftet dyrebart, fordi samtidig som jeg fikk en praktisk forklaring på hvordan se på Jesus, så er det også en gjennomgang om dette fra Guds Ord som virkelig tenner opp lengselen etter å kjenne Jesus bedre. Det er også en video i starten av boka der du får servert flere utsagn fra J. C. Ryle, og mange av dem er virkelig mat for sjela, til ettertanke og bør vekke opp ønsket om å be.