Hva har bloggen betydd for ditt Gudsforhold?

Jeg har kjempet endel med meg selv angående dette innlegget, om jeg i det hele tatt skal poste det. En av de tingene jeg har måtte finne ut var mine motiver for å spørre som jeg gjør. Gjør jeg det fordi jeg ønsker ros og anerkjennelse eller er det en «høyere grunn»?

Jeg er ikke bedre enn at jeg liker å få gode tilbakemeldinger, slik er vi alle. Vi har behov for å få positiv anerkjennelse og oppleve at vi betyr noe for andre. Men hvis dette er årsaken til at vi gjør en ting så blir det galt. Og selv om jeg selvsagt håper det kommer ett rosende ord eller to, så er ikke dette den viktigste årsaken min for å spørre.

Hva jeg ønsker med bloggen er at du skal utvikle en «tørst» etter mer av Gud, etter å komme nærmere ham og bli bedre kjent med ham. Jeg ønsker at de som sitter i mørket skal se et lys og at håpet om en bedre morgendag tennes i deres hjerte. Jeg ønsker at mennesker skal erfare at de er elsket til tross for alle sine feil, fall og tilkortkommenhet. Jegønsker at vi skal utfordres til å leve enda mer overgitt Guds vilje og enda mer helhjerta og radikalt for Jesus. Jeg vil at Gud skal bli gjort kjent og bragt den ære og pris han fortjener. Derfor skriver jeg bloggen, ikke for at jeg skal bli gjort kjent, men for at Gud skal bli gjort kjent.

Jeg opplever at sykdom tærer mer og mer på kroppen og at jeg stadig har mindre krefter. Jeg har ikke mye å gå på, jeg har ikke mye å gi og derfor spør jeg slik som dette, rett ut. Jeg har vært i en prosess en tid der jeg vurderer om blogging er det rette å fortsette med eller om jeg skal vurdere andre måter å tjene Gud og mennesker på. Kanskje er det andre ting, andre steder eller andre oppgaver hvor jeg kan gjøre mer med hva jeg er og har? Jeg ønsker å bruke hva jeg har best mulig, jeg ønsker rett og slett å være en god forvalter av hva jeg har.

Det veldig lite tilbakemeldinger på hva som skrives på denne bloggen, noe som gjør at jeg egentlig ikke vet hvordan andre forholder seg til hva som deles. Det er ett par trofaste som kommenterer jevnt og trutt, og stor takk til dere, men for det meste vet jeg ikke om denne bloggen betyr noe for dere og deres Gudsforhold.

Og jeg skriver deres Gudsforhold og ikke bare dere fordi det er det jeg ønsker å vite om. Lever bloggen opp til det ønsket jeg har for den? At mennesker trekkes nærmere Gud og at Gud bringes ære og pris?

Jeg vet at de fleste som er innom bloggen i løpet av en dag ikke er dere som mottar innlegg pr mail eller i rss-feed, men mennesker som blir henvis av ulike søkemotorer.Jeg håper at spesielt dere som mottar innleggene gjennom rss og e-post vil ta dere tid til å gi en liten tilbakemelding denne gangen.

Du kan legge igjen en kommentar i kommentarfeltet (alle vil se denne) eller fylle ut kontaktskjemaet (bare jeg vil se dette).

På forhånd takk til dere som tar dere tid til å gi meg et svar.
Velsigna god helg til dere alle.

Gud er god, trofast og nådig!

Nå har jeg tenkt i ett par uker at det er på tide med noen ord, men hjernen og hjertet mitt vil ikke samarbeide om å få ordene ut, ned og publisert. Jeg er inne i ei tid som er utrolig krevendes for meg, ikke bare for kropp, men også på mange andre områder. For min del sluttet det forrige året ganske tungt og mørkt og jeg visste allerede før jul at starten på det nye ville bli tøff og tung, hvertfall de første to månedene. At det skulle bli på dette viset hadde jeg ikke trodd, det er tyngre enn ventet, men samtidig får jeg igjen erfare at Gud gir overnaturlig styrke. Å kunne stå på beina gjennom tider som egentlig skulle drevet meg til sengs med mørklagte vinduer er et Guds verk. Og når jeg i tillegg vet hvor mange kubikk snø jeg har flyttet rundt på de siste ukene, er det ganske så utrolig.

Vi hadde flere store hauger som var over tre meter høye og til og med barna syntes etter to uker med snøvær at nå var det kommet mer enn nok (og når barn sier det er det kommet en god del, og for å understreke poenget sier de eldre naboene at dette er mye). Den ene dagen bestemte jeg og naboen (hun har en gutt med alder mellom mine) at vi måtte bruke snøhaugene til noe kjekt, så ettermiddagen etter slo vi oss ned på hver vår haug og lagde borg. Hun og hennes gutt på den ene siden av gården og jeg og mine på den andre. Da borgene var ferdige flyttet vi bilene så de stod langs veikanten og vi fikk dermed krigsområde til å ha snøballkrig på. Etter litt kjemping og overtaking av de andres borg var det felles stund med kakao og kjeks i vår borg før ett par barn gikk i akebakken og vi to damer og minsten lekte i snøen. Han kikket rart på mor der hun stod på toppen av borgen, tok fart og stupte over kanten og rant på magen ned! Men han kom fort etter gitt! Så, selv om det er mye slit og strev, finner vi de gode stundene og jeg prøver så godt jeg kan å huske lek, moro og latter. I tunge tider er de enkle tingene så utrolig viktig og nærheten og delt glede utrolig styrkende.

Så da fikk jeg avlevert noen ord og jeg må få si tusen, tusen takk for de gode, varmende, styrkende og oppmuntrende kommentarene som er kommet de siste ukene. De har betydd, og betyr, utrolig mye for meg i denne tiden. Mer enn jeg med mine enkle ord kan beskrive. Tusen tusen takk, og vit at det er lest og tatt til hjertet.

Det er som sagt ikke nok krefter til å fokusere på skriving på tiden, å komme gjennom dagene og ivareta barna er nok akkurat nå, og jeg velger også å la det være mer enn godt nok (selv om det er rart å ikke orke å skrive eller lese). Jeg er tilbake når hverdagen igjen tillater det, men vil ikke sette noen dato. Har tenkt mange dager at i kveld skal jeg skrive, men så kommer kvelden og klokka er plutselig både halv 11 og halv 12 før jeg kan sette meg ned for å slappe av, og da er det ikke hode til å verken lese eller skrive.

Jeg vil gi dere en liten blogganbefaling før jeg avslutter. En dyrebar bror som noen av dere vil minnes under nicket «Minstebror» har startet egen blogg kalt Hjemveien. Anbefaler et besøk eller mange innom ham og legg gjerne igjen noen ord hos ham! Kommentarer oppmuntrer, inspirerer og styrker mer enn mange vet og tror (tro meg, jeg vet 😉 ).

Året som gikk på bloggen

Velkommen til ett nytt år her på bloggen!

Tusen takk til dere som i året som gikk var med på å gjøre bloggen bedre enn min skriving skulle tilsi. Det at dere legger igjen kommentarer og deler tanker, erfaringer og annet er en stor og viktig del av det budskap som formidles. Sammen deler vi liv og sammen peker vi på en mektig, nådig og trofast Gud. Så en hjertevarm klem og stor takk til alle dere som har bidratt på ett eller annet vis!

Året som gikk ble det postet 187 innlegg og tilsammen var det 404 innlegg på bloggen ved årsskiftet. De fleste er nyskrevne, men det ble noen få ganger brukt eldre innlegg om igjen. Tallet er for meg ganske fantastisk, tenk at det er så mange innlegg her da? Kanskje er det mest spesielt for meg personlig siden jeg vet at mye er skrevet på dager der livet ikke bare har vært enkelt og greit…

En annen ting som jeg finner utrolig er at det har vært besøk fra 65 forskjellige land, og det på en norskskrevet blogg. Ganske forunderlig egentlig, selv om jeg vet at det enkelte ganger er noen av de faste leserne som har vært utenlands og likevel sjekker innom.

Jeg fikk meg en liten overraskelse da jeg sjekket hvilke innlegg som hadde fått flest klikk i året som var, for blant de 15 mest leste var det egentlig bare to kategorier, bibelvers-innlegg og innlegg om Guds trofasthet i prøvsomme og tunge tider. Kun ett innlegg skilte seg litt ut, og det var 15 ting Gud ikke kan.

Her er noen av de mest besøkte innleggene i tilfeldig rekkefølge:

I den andre kategorien jeg nevte er disse innleggene blant de mest besøkte.

Det var en liten oppsummering av året som gikk og i morgen begynner det å komme nye innlegg/andakter. Hva det nye året bringer, på alle livets områder, vet ingen av oss. Noen av dere går inn i det nye året med levende håp og gode forventninger, mens andre ser med gru på enda et år. Uansett hvor i landskapet vi står, må vi holde fast ved at Gud er trofast og uforanderlig. Han er det eneste konstante som er og uansett hvor godt eller vondt livet er, så er og blir han alltid den samme. Like trofast, nådig, barmhjertig og alltid rede til å elske, hjelpe og styrke. Gud er god, uansett hva vi opplever og føler.

Jeg ønsker og ber at dere alle må oppleve mange gode stunder og at året skal fylles med mange store og små velsignelser. Mest av alt ber jeg om at vi alle skal bli bedre kjent med Gud og bli tettere knyttet sammen med våre søsken i troen. Guds fred og velsignelse over deg og ditt liv!

Bønn om styrke og innsikt (Ef. 3:14-21) 

Derfor bøyer jeg mine knær for Far,
han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.
Må han som er så rik på herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
Må dere sammen med alle de hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
Han som virker i oss med sin kraft
og kan gjøre uendelig mye mer
enn det vi ber om og forstår,
ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen.

Ordene henger fast inni meg

Jeg gikk hele dagen med en klar tanke om hva jeg skulle skrive og utover ettermiddagen og kvelden blir tanken forsterket av hva jeg leser og kommer over. Merkelig at så mange ting forbundet med hva jeg gikk og tenkte på plutselig skulle dukke opp for øynene på meg… Jeg tenkte at da er dette et sikkert emne.

Men så setter jeg meg for å skrive, og det blir full stopp i hjernen. Ingenting av hva jeg har i hodet og hjertet vil ikke ut. Uansett hvilken vinkling jeg prøver, uansett om jeg slår opp ekstra vers og kikker på henvisninger til aktuelle vers, det er stopp.

Jeg tror Guds ord alltid er virksomt, at det bærer med seg en kraft til å gjøre etter Guds vilje. Jeg vet også at mine ord er til liten nytte, de kan gjerne aktivisere tanker og følelser, men de kan ikke skape forandring av evig karakter slik Guds ord kan. Og det er det evige, det som kommer fra Gud, som har verdi, ikke mine forgjengelige og menneskelige tanker og meninger.

Så, siden jeg ikke får ut hva som har jobbet i meg denne dagen, så skriver jeg heller ikke mer.

Ønsker deg en god og velsignet dag. Må du vokse i kjennskap og kunnskap om hvem Gud er.