Et lite gjensyn #3

Siden gårsdagen var tung, men god, passer det å ta et lite gjensyn med et tidligere innlegg. Guds fred!

HJERTEBØNN

«Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn. Når han kaller på meg, svarer jeg, jeg er med ham i nøden, jeg frir ham ut og gir ham ære. Jeg metter ham med et langt liv og lar ham se min frelse.»
(Sal. 91:14-16)

Gud, jeg trenger deg mer enn noen gang tidligere.
Vær så snill å hjelp meg,
jeg har ingen andre å vende meg til.
Til deg alene står mitt håp.

Kan du bringe
fred inn i min uro,
visdom inn i mine veivalg,
håp til mitt nedtrykte hjerte,
styrke til mitt slitne sinn
og glede til min sorg?

Kan du gi meg
kraft til å tilgi,
legedom for mine sår,
barmhjertighet for de som baksnakker meg,
omsorg for de som sviktet meg
og kjærlighet for de som forlot meg?

Kan du la meg
finne hvile i din nærhet,
kjenne varmen av din kjærlighet,
oppleve tryggheten av dine armer,
trøstes av din omsorg,
styrkes av dine løfter
og løftes opp av din nåde?

Gud, jeg trenger deg mer enn noen gang tidligere.
Vær så snill å hjelp meg,
jeg har ingen andre å vende meg til.
Til deg alene står mitt håp.

Juble, du himmel, og gled deg, du jord, bryt ut i jubel, dere fjell!
For Herren trøster sitt folk og er barmhjertig mot sine hjelpeløse.
(Jes. 49:13)

Hjertesukkbønner

Man skal ha vært igjennom noen stormer for å snakke om hva som raser inn med latter og humor, men slik en prat fikk jeg i går. Vi snakket om hva som skjedde og hvordan Gud var med i det hele. Det er fantastisk å høre når andre ser at nettopp det at de kom til den legen akkurat i dag gjorde at de fikk nytt håp og følte seg sett og tatt på alvor. Praten gikk etter litt over på meg og mine og jeg tok en liten oppsummering av hva som hva skjedd siden sist og fortalte også en utrolig rørende episode med den ene guttungen. Den er av det slag at da det skjedde fikk jeg tårer i øynene og takket Gud for at jeg hadde så flotte barn. Når jeg har fortalt så kommer det at den andre skal løfte det opp for Jesus og be om… ja han visste ikke hva han skulle be.

Så snakket vi om de bønnene som sitter så dypt i oss at de ikke har ord men bare sukk og tårer. De bønnene som er av de ærligste vi deler og som ofte bare har ett ord: Gud.

Jeg sier at det er godt vi har Ånden til å hjelpe oss, for han vil hjelpe oss å be når vi ikke vet hva vi skal si. Men selv om vi får hjelp betyr det ikke alltid at vi får ord. Noen ganger er det bare dype sukk eller tårer, men også de forstår Gud. Ja, han forstår dem bedre enn vi gjør og de er tydeligere enn våre ord, for de er fra det dypeste i oss.

Jeg fortalte litt smilende at det er mange ganger jeg har bedt og det eneste jeg har sagt er: Gud, og så har tårene trillet. Så kommer det litt lattermildt at når tårene stopper så takker jeg Gud for stunden sammen. Men det er jo nettopp det som skjedde, Gud og jeg var sammen, og jeg fikk lette hjertet innfor ham og jeg fikk gjennom tårer både delt fortvilelse, frustrasjon og søkt om hjelp, trøst og styrke. Tårer og sukk er et rikt språk som vi ofte overser. Jeg sier at det er noen av de beste bønnestundene jeg opplever, de er vonde og såre, men samtidig så inderlig dyrebare og gode.

Du trenger ikke streve med å finne ord, Gud forstår dine sukk og dine tårer, gi dem til ham.

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.

Rom. 8,26-27