bønn

av

Et lite gjensyn #3

Siden gårsdagen var tung, men god, passer det å ta et lite gjensyn med et tidligere innlegg. Guds fred!

HJERTEBØNN

«Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn. Når han kaller på meg, svarer jeg, jeg er med ham i nøden, jeg frir ham ut og gir ham ære. Jeg metter ham med et langt liv og lar ham se min frelse.»
(Sal. 91:14-16)

Gud, jeg trenger deg mer enn noen gang tidligere.
Vær så snill å hjelp meg,
jeg har ingen andre å vende meg til.
Til deg alene står mitt håp.

Kan du bringe
fred inn i min uro,
visdom inn i mine veivalg,
håp til mitt nedtrykte hjerte,
styrke til mitt slitne sinn
og glede til min sorg?

Kan du gi meg
kraft til å tilgi,
legedom for mine sår,
barmhjertighet for de som baksnakker meg,
omsorg for de som sviktet meg
og kjærlighet for de som forlot meg?

Kan du la meg
finne hvile i din nærhet,
kjenne varmen av din kjærlighet,
oppleve tryggheten av dine armer,
trøstes av din omsorg,
styrkes av dine løfter
og løftes opp av din nåde?

Gud, jeg trenger deg mer enn noen gang tidligere.
Vær så snill å hjelp meg,
jeg har ingen andre å vende meg til.
Til deg alene står mitt håp.

Juble, du himmel, og gled deg, du jord, bryt ut i jubel, dere fjell!
For Herren trøster sitt folk og er barmhjertig mot sine hjelpeløse.
(Jes. 49:13)

av

Hjertesukkbønner

Man skal ha vært igjennom noen stormer for å snakke om hva som raser inn med latter og humor, men slik en prat fikk jeg i går. Vi snakket om hva som skjedde og hvordan Gud var med i det hele. Det er fantastisk å høre når andre ser at nettopp det at de kom til den legen akkurat i dag gjorde at de fikk nytt håp og følte seg sett og tatt på alvor. Praten gikk etter litt over på meg og mine og jeg tok en liten oppsummering av hva som hva skjedd siden sist og fortalte også en utrolig rørende episode med den ene guttungen. Den er av det slag at da det skjedde fikk jeg tårer i øynene og takket Gud for at jeg hadde så flotte barn. Når jeg har fortalt så kommer det at den andre skal løfte det opp for Jesus og be om… ja han visste ikke hva han skulle be.

Så snakket vi om de bønnene som sitter så dypt i oss at de ikke har ord men bare sukk og tårer. De bønnene som er av de ærligste vi deler og som ofte bare har ett ord: Gud.

Jeg sier at det er godt vi har Ånden til å hjelpe oss, for han vil hjelpe oss å be når vi ikke vet hva vi skal si. Men selv om vi får hjelp betyr det ikke alltid at vi får ord. Noen ganger er det bare dype sukk eller tårer, men også de forstår Gud. Ja, han forstår dem bedre enn vi gjør og de er tydeligere enn våre ord, for de er fra det dypeste i oss.

Jeg fortalte litt smilende at det er mange ganger jeg har bedt og det eneste jeg har sagt er: Gud, og så har tårene trillet. Så kommer det litt lattermildt at når tårene stopper så takker jeg Gud for stunden sammen. Men det er jo nettopp det som skjedde, Gud og jeg var sammen, og jeg fikk lette hjertet innfor ham og jeg fikk gjennom tårer både delt fortvilelse, frustrasjon og søkt om hjelp, trøst og styrke. Tårer og sukk er et rikt språk som vi ofte overser. Jeg sier at det er noen av de beste bønnestundene jeg opplever, de er vonde og såre, men samtidig så inderlig dyrebare og gode.

Du trenger ikke streve med å finne ord, Gud forstår dine sukk og dine tårer, gi dem til ham.

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.

Rom. 8,26-27
av

Septembertilbud til dere alle

Jeg ber for deg!

Det er noe av det beste jeg kan få høre eller skrevet fra andre. Det rører meg på flere måter. Omsorgen det uttrykker varmer, tilliten den andre har til bønn oppmuntrer og selv så tror jeg at «et rettferdig menneskes bønn har stor kraft». Jeg tror at de største under og forandringer kommer igjennom bønn, ikke gjennom strev og hardt arbeid. De stunder vi utretter mest, er de stunder vi ber mest.

Jeg har tenkt litt på hvordan jeg bedre kan støtte og hjelpe dere som leser denne bloggen fast og svaret er ikke: Ved å skrive oftere, men heller: Ved å be mer for dere. Jeg ber for dere som leser, noen ved navn og andre i den «store hopen». Nå ønsker jeg å forandre på dette, jeg ønsker å be mer konkret for dere ved navn og for ting som dere ønsker eller trenger forbønn for. Derfor dette tilbudet til deg, til dere alle. Vil du at jeg skal be for deg hver dag gjennom september? Legg igjen melding under.

Jeg tror ikke at det er noe særlig spesielt med meg som vil gjøre at ting forandrer seg for deg når jeg ber, men jeg tror at Gud holder sitt ord og at når vi ber i Jesu Navn (i samsvar med hvem Jesus er, i tillit til Hans verk og ledet av Guds Ånd) så får vi svar. Det er Gud som er fantastisk og god, det er Han som gjør verket og svarer på våre bønner.

Er dette noe du kjenner «Ja, det trenger eller ønsker jeg virkelig» så fyll ut skjemaet under og vit at fra 1. september er du daglig i mine bønner. Og du, bare jeg leser skjemaene og hva du skriver er mellom deg, meg og Gud.

Ønsker alle en fortsatt god helg og ei god og velsigna siste august-uke.

avsluttet, så innsendingsskjema er fjernet

av

Har du tatt medisinen din?

De hjelpeløse skal spise og bli mette, de som søker Herren, skal love ham. Må deres hjerte alltid leve! (Sal. 22:27)

Etter mange ganske greie dager kom det plutselig noen som ikke var like gode. Hvorfor er det slik? satt jeg tenkende og gikk gjennom de siste par ukene for meg selv for å prøve å finne et svar. Jeg hadde ikke gjort mer de siste dagene så det var ikke det, det kan ikke ha vært varmen for den tåler jeg bedre i år. Hva er det som gjør at jeg er mer sliten, sover dårligere, er tregere i hodet og så demret det, jeg hadde våknet pga smerter. Jeg kjente litt etter og jo, kroppen hadde mye mer smerter og verk enn hva som har vært normalt i det siste. Hvorfor? Så kom det sigende inn, jeg hadde ikke tatt smertestillende de siste dagene slik jeg hadde gjort tiden før. Jeg hadde glemt å ta «medisinen» min…

Spør etter Herren og hans makt, søk alltid hans ansikt! (1. Krøn. 16:11)

Og så kommer den tanken som gjør at jeg noen ganger lurer på hvordan jeg er skrudd sammen i forhold til mange andre, for mine tanker ble automatisk tatt over på at som kristne kjenner vi ofte på smerter og vondt i tanker og i hjerte. Vi går med et trykk som vi ikke helt kan forklare eller sette fingeren på, vi kjenner at vi er psykisk mer slitne og det skal mindre til for å vippe oss av pinnen. Og det kan være det at mye uventet skjer eller alvorlige hendelse inntreffer, men for det meste er det fordi vi går igjennom dagene uten å ta til oss «medisinen» vår. Vi er ikke flinke nok til å lese Guds ord, be Guds ord, grunne på ordet og legge våre byrder på Jesus. Gjør vi ikke det vil vi sakte men sikkert kjenne at ting blir tyngre, at vi tåler mindre og også at det er vanskeligere å forholde seg positiv og med godt mot. Når vi ikke daglig trekker oss nærmere Gud og søker hans ansikt, så får ikke vårt nye menneske, vårt indre, de dosene med medisin de trenger for å fungere i en hverdag fylt med både gleder og sorger, suksesser og utfordringer, oppturer og nedturer. Vi svekker vårt indre, vår ånd og vårt hjerte, når vi ikke tar til oss brød fra himmelen og lar kilden slippe til med nytt og friskt vann i oss.

Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. (Joh. 6:33-35)

Har du husket å ta medisinen din? Og har du tatt stor nok dose til å møte dagens utfordringer?

Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly. De får nyte overfloden i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. (Sal. 36:8-10)

Bare en liten påminnelse, nå i disse ferietider svarer jeg ikke på alt av kommentarer, men jeg leser alt. Ønsker dere alle en fantastisk dag. Må Guds godhet fylle ditt hjerte slik at det strømmer over og forfrisker både deg selv og andre. Guds fred!

av

Nødvendigheten av lange bad

Det er varmt for tiden her i sør, vi holder rett og slett på å renne bort. 33 grader i skyggen er vi ikke vante med, heldigvis, for dette tar krefter, humør og pågangsmot. Tidligere ville jeg nok ikke merket det så mye, men nå gjør jeg. En av «ulempene» med ME’n er at jeg ikke tåler varme like godt som før, og jeg blir ikke bare «normalt sliten» av varmen, passer jeg meg ikke slår det meg helt i bakken. Men så er vi så heldige at vi har flotte badeplasser ikke lange bilturen unna. Vi startet i et av vannene en ti minutters kjøretur hjemmefra, men uka som var forflytta vi oss til elva som er bare to minutter unna. Mens vi første gang ikke kunne være i vannet mer en en dukkert fordi det var stikkende kaldt, kunne vi søndag ligge der i ganske lang tid og flere ganger før vi ble kjølt ned og tilslutt kalde.

Jeg hadde lest noen brev i Guds Ord før vi gikk og badet, og en av de tingene jeg satt og undret meg over og grunnet på var disse to:

La Kristi ord få rikelig rom hos dere. (Kol. 3.16a)

Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord. (Ef. 6:17)

Jeg har mange ganger tenkt at det er forunderlig lite vi hører av Guds Ord i våre samlinger og møter. Paulus minner ofte om at Ordet må forkynner og at opplesningen av skriften er viktig, men er dette like viktig for oss som det var for Paulus og de første kristne? Ser vi verdien i Bibelen? Husker vi at det er Guds Ord til oss? At det er der vi kan lese alt Gud har ville fortelle oss og åpenbare for oss? At i Ordet er det en skatt så utømmelig at vi aldri vil bli utlært? Guds Ord er nettopp det, Guds Ord til oss.

Noen ganger er det mye som skjer i livet, og jeg tror at det er kristne som leser dette som opplever at det ene med det andre går galt, at det kommer flodbølger inn på flere kanter og at det kjennes ut som om alt er en kamp. Og du, mye av det er kamp. Når vi velger å helhjertet elske, lyde og følge Herren så er vi målskiver for djevelen og hans hær. Det er ikke populært på den kanten at noen virkelig legger iver og krefter inn på å søke Herren og leve i overgivelse, det møtes med angrep og brennende piler på mange kanter.

Det er svar å få for dere som sliter og kjemper og er litt overveldet av hva som skjer, og svaret er Jesus. Jesus. Han som led for at du skulle få finne frelsen. Han som ble adskilt fra Gud for at du skulle slippe. Han som bar straffen for at du skulle bli frikjent. Han som oppstod igjen slik at vi også skulle kunne få del i alt som er Hans. Vi er satt i himmelen med Kristus og vi har mulighet til å bli overrøst med godhet, nåde og fred i Herren, vi kan glede oss i Ham og over alt han er og har gjort, vi kan springe til ham med all vår uro og våre spørsmål, vi kan hvile i visshet om at han vil hjelpe oss. Når vi følger Gud er vi trygge, uansett hva vi møter. (anbefaler å lese Ef. 2: 4-7 sent og flere ganger)

Er dagene tunge og er det hett rundt ørene dine? Søk inn til Herren og bruk mer tid med ham enn du pleier. Noen ganger trenger vi ekstra lange bad i Guds Ord og i Herrens nærvær for at vi skal oppleve at innsiden vår roer seg ned og finner hvile og nye krefter.

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har  på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil. 4:6-7)