sårbarhet

av

Fred blant mennesker

Jeg har siden jeg startet å skrive hatt lyst til å ha med et innlegg der jeg minner om at vi må huske dem utenfor vår nærmeste krets, så i dag tar jeg det (siden det går fort mot selve jula).

Det er sikkert de som er skikkelig lei av å høre at vi må huske andre, men det er en påminnelse vi trenger. Det er større uro, bekymring og sårhet i befolkningen denne førjulstida enn på mange år. Flere har det mye vanskeligere, samtidig har mange det helt greit å mere til. Det har alltid vært de som har kjent på det vonde med de store forskjellene, men i år er det flere. Det er vårt ansvar å avhjelpe noe av den nød, ensomhet og sårhet som finnes rundt forbi.

Jesus kom ikke bare for å bringe fred mellom oss og Gud, men også mennesker imellom. Vi glemmer ofte at om vi blir frelst på egenhånd så settes vi inn i et fellesskap. Kristenlivet skal ikke leves individualistisk, alltid i fellesskap. Og som Guds barn er vi kalt til å elske hverandre, ikke kun å bry oss om hverandre. Faderen og Jesus har vist oss hva kjærlighet er, å være villig til å gå uendelig langt for at andre skal få det bedre. Er vi det? Kjærlighet, ser vi det fra Guds side, er den uselviske handling som strekker seg så langt som den må for å avhjelpe et menneskes behov, selv om det koster tårer, strev og liv. Vi trenger ikke gi vårt liv, slik Jesus gjorde, men vi trenger å utfordres på at det å virkelig elske søsknene (og verden) vil koste. Gaver gitt for å dempe dårlig samvittighet vil hjelpe den som får, men den vil ikke falle i god jord hos Gud, for Gud vil vi skal gi av hjertet.

Vi har lov til å ha ekstra god mat og gi gaver til de vi er glade i, men er vi moderate eller tar det helt avgårde? Vi kan ikke alle hjelpe andre gjennom gaver eller økonomisk støtte, og det er greit- det er de som har som har ansvar for å hjelpe en bror eller søster i nød, ikke de som ikke har. Men, de fleste av oss kan på en eller annen måte oppmuntre og være der for andre. Jeg har fått ett par gaver i posten denne uka, og det varmer noe enormt, men det gjorde også julekortene jeg fikk. Begge deler viser at noen tenkte på meg og gav av tid for å si meg det- og det er dyrebart.

Vi må gjøre mer enn å bry oss om andre, vi må elske dem slik Jesus sa vi skulle.
Be Gud minne deg om hvem du kan bringe en oppmuntring eller velsignelse til, og hvordan du skal gjøre det (om det er gjennom gave, økonomisk støtte, et julekort, et besøk eller annet)

Og til deg som lite kan, jeg vet, det kan være sårt å lese slike innlegg fordi du gjerne vil- ja hjertet nesten brister fordi du ikke kan hva du vil (pga helse, økonomi el.a.), men- det er greit at du ikke kan bidra like stort som andre, men gjør hva du kan. Be en bønn og send ei melding å si det, skriv et brev eller et kort, lag en gode-bibelvers-samling å gi (f.eks. 10 håndskrevne kort/smålapper med vers om fred/håp/frykt ikke). Gaven verdsettes ikke utfra hva man ønsker å gjøre men utfra hva man har, og er det vondt å se på mennesket og bare overrekke et brev, legg det i postkassa.

Jeg har hentet fram ett par innlegg fra den andre bloggen som er skrevet ift jul og den ikke helt gledelige delen. Julesårhet som tar for seg den for enkelte ambivalens, og for andre smerte, sorg og tunghet som er i denne tid. (Det innlegget har en liste med lenker til hjelpetelefoner ol. Lenkene funker fortsatt og vil lede til riktige sider, men det er endringer ift klokkeslett oppført)
Må lysglimt treffe ditt hjerte er en julehilsen skrevet spesielt til de som sliter, har det tungt og vanskelig (men som kanskje alle burde lese).

Avslutter med en bønn hentet fra innlegget Må ditt mørke fylles med lys
Hvor det er mørke i ditt liv, må Herrens lys bryte igjennom.
Hvor der er uro i din sjel, må Guds fred synke inn.
Hvor der er bitterhet i ditt hjerte, må Guds nåde hjelpe deg å tilgi.
Hvor der er sår i ditt indre, må Herrens legedom få virke.
Hvor der er uvisshet i dine tanker, må Guds visdom vise vei.
Når du ikke klarer mer, må du vite at du er båret av evige armer,
at Gud er sterk nok for dere begge og må Hans styrke hjelpe deg å både stå støtt og bevege deg videre.
I Jesu dyrebare navn, amen.

av

Jeg ikke bare forstår det er tungt

Har du tenkt over hva som er forskjellen på empati og medlidenhet? Jeg har egentlig ikke, ikke før jeg nå for litt siden ble sittende å tenke på at i sann medlidenhet ligger det skjult en stille og varm glede. Ikke en glede som gjør at vi kjenner på lykke eller tilfredsstillelse, men en glede som kommer av at vi har fått være der for andre og ved våre spede forsøk på trøst og oppmuntring har fått bære og lindre noen andres smerte og lidelse.

Handling er en del av medlidenhetens natur. Empati dreier seg mer om følelser og tanker, mens sann medlidenhet handler om å oppmerksomt og vennlig ta innover seg andres lidelse og aktivt gjøre noe for å dempe deres smerte og lidelse. Medfølelse er et av de vakreste og sterkeste gjensvar vi kan gi i forhold til den lidelse og smerte vi ser i andre menneskers liv. Gjennom at vi oppmerksomt møter og omfavner andres sårbarhet, lidelse og smerte- og gjennom at vi strekker oss ut for både trøste og støtte dem, kan vi gjøre byrden deres lettere å bære og vi kan ved kjærlighet bringe lindring og legedom som fjerner noe av smertens brodd.

Vi er alle observante ovenfor mennesker vi kjenner, og spesielt når det gjelder ting som gjør at de blir sårbare eller utsatt for ting som ikke er godt. Det ligger i kjærlighetens natur at vi ønsker å fjerne det vonde fra andres liv, akkurat slik medlidenheten vil bære den andres smerte og ved omsorg, støtte og hjelp være med på å lette og lege det vonde. Medlidenhetens hovedfokus er faktisk å lindre eller fjerne en annens smerte og dens kide er omsorg/kjærlighet for noen andre enn seg selv.

Jo mer jeg tenkte på disse tingene, og jo mer jeg fikk ordnet tankene gjennom å sortere ordene, jo mektigere og mer overveldende ble det å tenke på at Gud har medlidenhet med oss.

For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. (Heb. 4:15)

Og vi vet at Gud handler på hva han føler. Han ikke bare kjenner på kjærlighet og omsorg, han viser det i handling. Han ikke bare synes synd på de av oss som lider, han bærer lidelsen sammen med oss og ønsker å løfte byrdene av oss og gi oss fred og glede. Jesus er et forbilde for oss alle når det gjelder å ta inn over seg andres smerte og lidelse, for deretter å gjøre noe for å lindre og lege det.

Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet, (Jes. 61:1)

La oss ikke bare være empatiske overfor andre og forstå at det er tungt og vanskelig, la oss vise medlidenhet og forsøke vårt beste for å bære og lindre andres smerte, slik Jesus mer enn villig gjør for oss.

Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.
Vær med og hjelp de hellige som lider nød…
Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter.
– Rom. 12:10, 13a og 15