Den gode hyrde

Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. (Luk. 15:4-5)

Det må ha vært rundt 3 år siden nå, men jeg husker fortsatt den ubehagelige følelsen jeg kjente. Jeg hadde skrevet ett stykke som jeg visste ville få andre til å riste på hodet og lure på hva som var galt med meg. Og ikke bare kjente jeg at dette var riktig, men også at det skulle publiseres på 3 steder. To var norske sider jeg skrev aktivt på, den tredje en amerikansk side, alle med en god del faste lesere.

«Skal jeg virkelig sende ut dette» tenkte jeg og kjempet mot egen stolthet. Jeg likte ikke tanken på å bli sett på som rar, jeg ville jo andre skulle synes vel om meg. Men jeg visste at det var ett ord fra Gud til noen i det jeg hadde skrevet. Jeg valgte å svelge stoltheten og trykket send, selv om det var en kamp  for hver plass jeg gjorde det.

På den amerikanske siden tok det en dag før det kom en tilbakemelding fra ei som virkelig hadde blitt truffet i hjertet av budskapet, på de norske var det mer velmenende ord og tilbakemeldinger (sikkert for at noen hvertfall skulle ha sagt noe til den stakkarsen som hadde skrevet dette). Jeg følte meg dum i lange tider med tanken på hva jeg hadde sendt ut og publisert. Men Gud utfordret meg også, hva er du villig til å gjøre for at jeg skal få berøre ett av mine barn som er litt bortkommen? Ville jeg velge stolthet eller lydighet?

For ett års tid siden kom jeg tilfeldig innom en blogg, og der ser jeg at det innlegget som gav meg urolig mage var publisert. Jeg får noen ord med eieren av bloggen og han sier at det var ord Gud brukte for å hjelpe han med under en vanskelig tid, og derfor delte han det med andre. Jeg ble både målløs og ydmyk, jeg visste jo at budskapet var fra Gud, men at det hadde gjort så inntrykk…

Gud møter oss på mange forskjellige måter, og vi vet aldri helt hva vi gjør eller sier som kan være DET forløsende, oppmuntrende, trøstende, styrkende og/eller legende ord fra Herren som andre trenger. Vi må lære å i større grad være lydige overfor Den Hellige Ånds ledelse, og vi må våge å være lydige selv når det koster oss noe eller vi ikke forstår hvorfor.

Hva er du villig til å gjør og/eller gi opp for at Gud kan få møte andre med sitt ord, sin kjærlighet og legedom? Er det noe du ikke vil? Og i tilfelle, hvorfor?

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s